For 80 år siden var Grünerløkka et sted for arbeiderklassen, og Manglerud besto av enger og åkre. Oslo er i stadig endring. For bedre å kunne drive forsvarlig utvikling, kartlegges byens naturtyper. Helt fra Oslos kjerne og ut i marka.

Før sommeren tas de aller første studentene opp på vårt nyeste studietilbud: Arbeidspraksis ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Fire institutter har utviklet et arbeidslivsrelatert emne (som gir studiepoeng), der studentene får mulighet til å teste ut sin kompetanse hos reelle arbeidsgivere. Fakultetet gjennomfører arbeidspraksis som pilotprosjekt høsten 2019.

Til høsten starter vi tre nye studieprogrammer som alle har fått svært mange søkere. Disse er Honours-programmet sammen med Det humanistiske fakultet, en ny årsenhet i informatikk og en ny master i fornybare energisystemer. Søkningen til de øvrige bachelor- og masterprogrammene holder et godt høyt nivå med et snitt på godt over 2 førstevalgsøkere pr. studieplass.

Hvem drømmer ikke av og til om å være ung igjen? Alt man skal oppleve for første gang. Å ha hele livet foran seg. Og kanskje mest av alt, alle muligheten! Når du er nitten år og skal velge studieretning har du på mange måter et blankt ark som du kan fylle med akkurat hva du vil. Likevel, det er mange tilbud, og det kan være vanskelig å velge!

Dette er ikke et forsøk på å gjenskape en gåte fra barneskolen, selv om det kanskje høres slik ut. Svaret endte opp med å bli en artikkel om mitt favoritt-grunnstoff: Iridium. 

Hva skjer med samfunnet når en bil med cyanid er på avveie? spurte professor Jan Grue i denne ukens Nytt på Nytt. Saken dreier seg om en plastboks med cyanid, på vei til Universitetet i Oslo, som på mystisk vis hadde forsvunnet.

Det er ikke lett å vite hva man skal bli når man som ung står overfor så uendelig mange ulike muligheter. Men, dersom du velger å studere realfag kan du føle deg trygg på at du får jobb!

Når vi skal tenke fremover kan det være interessant med et tilbakeblikk på historien.

Visste du at verdens aller første programmerer var en kvinne? Hun het Ada Lovelace og var en britisk grevinne og datapioner som levde på 1800-tallet.