På Innovasjon Norges Female Entrepreneurs Leading the Way for Gender Equality i New York gikk Grete Sønsteby av med seieren for sitt nyskapende arbeid med gjødselproduskjon der bonden selv gjenvinner husdyrmøkk til næringsrik gjødsel.

Grete Sønsteby sa selv da hun ble spurt om hvilke ambisjoner hun har for selskapet at hun skal lage verdens største møkkaselskap. Det er nemlig akkurat det hun gjør, hun lager næringsrik gjødsel av kumøkk.

Årets kvinnelige teknologigründer
Sønsteby var en av tre nominerte til Innovasjon Norges tildeling av årets kvinnelige teknologigrûndere. Nytt av året er at prisen er spisset til å gjelde gründere som satser internasjonalt og som nettopp jobber mot ett eller flere av FNS bærekraftsmål. Vinneren ble kåret under Innovasjon Norges arrangement her i New York «Female Entrepreneurs Leading the Way for Gender Equality».

Årets kvinnelige technologigründer vil gjøre milliardindustri ut av kumøkk 

Dette er en helt spesiell norsk innovasjon som står på trappene for et nasjonalt og internasjonalt marked, og som er av stor verdi for både landbruket og miljøet. 

Grete Sønsteby er administrerende direktør og en av gründerne bak teknologibedriften N2 Applied. På en gård utenfor Kongsberg har Grete og kjemikeren Rune Ingels laget et høyteknologisk laboratorium til lokal produksjon av effektiv miljøgjødsel.

HKH Kronprinsesse Mette-Marit delte ut pris til årets

Female Entrepreneur Grete Sønsteby. Her sammen med

adm. direktør i Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth.
Foto: Eva Ekroll/UiO

Birkeland-gjødsel
Universitetet i Oslo var tilstede under kåringen, og ekstra gledelig er det jo at ideen bygger på teoriene fra vår egen Kristian Birkeland. Ved etableringen av Hydro (nå Yara) i 1905 benyttet UiO-professoren elektrisk kraft til å binde luftens nitrogen. En industriell revolusjon som gjorde det mulig å fremstille nitrogengjødsel industrielt og rimelig. Det er nettopp denne metoden og teknologien som skal realisere den norske startup-bedriften. Gjennom en plasmareaktor tilfører de nitrogen i husdyrmøkk, og gjør den mer næringsrik. Kvaliteten blir bedre og bonden kan oppnå større avlinger.

Birkelands teori ble forresten i sin tid misforstått fordi det ble antatt at teknologien ville kreve mer energi enn den faktisk gjør, og på 1900-tallet var strømmen dyrere enn den er i dag.

Bærekraftig innovasjon
Og hvorfor er innovasjonen besparende både for både bonden og miljøet? Plasmareaktoren er nemlig så liten og håndterbar at den kan plasseres ute på selve gården, ikke større enn et kjøleskap. Dette bidrar til å frikoble verdens matproduksjon fra det fossile kretsløpet, fordi bøndene nå kan produsere egen, miljøvennlig nitrogengjødsel på sin egen gård. Dette gir definitivt mindre klimagassutslipp for samfunnet. Dagens kunstgjødsel produseres fra kull og fossil gass. Plasmareaktoren produserer gjødsel fremstilt av husdyrmøkk ved hjelp av luft, biogass, vind- eller solkraft.

Se gjerne videoen som forklarer nitrogenkreftsløpet på gårder.

Nyvinningen er et viktig bidrag for å nå FNs bærekraftsmål om å utrydde sult gjennom blant annet et bærekraftig landbruk. Men også målsettingen om økt innovasjon og bedre infrastruktur for å løse miljøutfordringer. For meg som er kjemiker og visedekan for innovasjon var det veldig morsomt at akkurat dette prosjektet fikk prisen, og jeg er dypt imponert over Sønstebys arbeid, som nå er i ferd med å kommersialiseres i Norge, Europa og etter hvert i hele verden. Ekstra stas er det at tankene og metoden er hentet fra Kristian Birkeland.

Grete Sønsteby er et stort forbilde for andre kvinnelige teknologigründere. Med sin kreativitet, arbeidskapasitet og stort mot til å satse på kjemi, kumøkk og bønder i Norge og etter hvert i alle verdens land er det bare for meg å gratulere og ønske henne lykke til videre!

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt