Kobolt er viktig i fremstillingen av batterier til datamaskiner, smarttelefoner og biler, hvor det brukes som elektrode i litiumionebatteriene. Det brukes dessuten som katalysator når biomasse skal dannes om til diesel. Etterspørselen vil på begge områdene bare øke i takt med den stadige veksten av «grønn» teknologi. Den aller største bruken av kobolt er likevel i stålindustrien, hvor det brukes som legeringsmateriale. Men det er ikke bare kobolt som vil være ettertraktet i fremtiden.

Dette er ikke et forsøk på å gjenskape en gåte fra barneskolen, selv om det kanskje høres slik ut. Svaret endte opp med å bli en artikkel om mitt favoritt-grunnstoff: Iridium. 

Hva skjer med samfunnet når en bil med cyanid er på avveie? spurte professor Jan Grue i denne ukens Nytt på Nytt. Saken dreier seg om en plastboks med cyanid, på vei til Universitetet i Oslo, som på mystisk vis hadde forsvunnet.

Vinterferien nærmer seg slutten, men for mitt vedkommende ble det en kort affære på fjellet forrige helg, der jeg ramlet overende og fikk en stygg strekk i indre leddbånd i venstre kne.  

Det meldes i dag om såpeglatte veier, og det kan jeg bekrefte!

Technologies for a Sustainable World 2030: What are the Contributions from Chemistry & Catalysis.

På Innovasjon Norges Female Entrepreneurs Leading the Way for Gender Equality i New York gikk Grete Sønsteby av med seieren for sitt nyskapende arbeid med gjødselproduskjon der bonden selv gjenvinner husdyrmøkk til næringsrik gjødsel.

En spennende del av det å jobbe med forskning på UiO, er å delta på konferanser. Og forrige uke var jeg på en konferanse om økologi. Der skulle vi i fellesskap finne to ord som beskrev de andres forskning.

Siden jeg er kjemiker liker jeg å minne folk på hvor viktig kjemi egentlig er, for når det kommer til stykket, finner man interessant kjemi i det aller meste.