En spennende del av det å jobbe med forskning på UiO, er å delta på konferanser. Og forrige uke var jeg på en konferanse om økologi. Der skulle vi i fellesskap finne to ord som beskrev de andres forskning.

Konferansen Oikos 2018 var i Trondheim, og hovedtemaet var hvor viktig forskning på økologi er for samfunnet. Det var mange foredrag, og det var derfor også en del undertemaer, blant annet hvordan naturen og økosystemer blir påvirket av klimaendringer, menneskelig påvirkning på naturen og hvordan arter påvirker hverandre.

I forkant av konferansen var det «workshops», små seminarer der man sitter sammen i grupper for å diskutere forskjellige temaer. Litt som en vanlig seminartime på UiO, men på konferanser diskuterer man med folk fra andre land og fra helt andre forskningsområder. Jeg deltok på en av workshopene og satt i diskusjonsgruppe med folk fra Tyskland, Estland, Spania og Sverige.

Forklaring med en vri

Det som gjør diskusjonene - eller samtalene - spennende, er ikke hvilke land folk kommer fra, men den ulike bakgrunnen. Vi jobber alle med biologi og, enda smalere, økologi - så det er selvsagt ikke helt forskjellig. Men det er nok til at vi virkelig må jobbe hardt med forklaringsmuskelen når vi forteller om det vi forsker på.

En av oppgavene på workshopen var nettopp å fortelle hva vi forsket på, men med en liten vri. Vi skulle i fellesskap finne to ord som beskrev forskningen til hver enkelt person i gruppa. Med andre ord måtte vi virkelig forstå hva de andre drev med slik at vi kunne finne to ord som rommet all forskningen.

Det var på mange måter en nesten umulig oppgave, men med entusiasme og pågangsmot gjorde vi et hederlig forsøk. For Lina som forsket på hvordan arter blir utryddet i forskjellig tempo, og hvordan arter blir utryddet på ett sted og ikke et annet, ble det «extinction depth». Det jeg driver med i min doktorgrad, er å se på hvordan humler blir påvirket av både temperatur og plantevernmidler. Jeg ser på hvordan humler lærer, hvor mye de spiser, hvordan de pollinerer, dødelighet og reproduksjon. Dette forkortet vi ned til «Bee memory». Det favner på ingen måte alt, men målet var at vi skulle finne to ord som gjorde at folk ble interessert i hva som lå bak de to ordene.

Bjørn og bær hører sammen på flere måter. Foto fra foredraget.

Bær trenger bjørn

En som tilsynelatende kunne disse triksene fra før, var Sam Steyaert, som holdt foredraget «Are bear crucial for berries»? Fengende tittel, og det var nok til at jeg valgte å dra på foredraget. Konferansen var lagt opp med tre foredrag parallelt, så her måtte vi velge de som virket mest spennende.

Steyaerts foredrag handlet om hvordan bjørners avføring bidrar til at blåbær og tyttebær får bedre vekstvilkår. Fordi bjørner spiser bær, vil frøene til bærene havne i magen til bjørnene, og når avføringen til bjørnene havner på bakken, vil frøene spire og gro opp av nettopp denne. Det er med andre ord ikke bare bjørnene som trenger bær, bærene trenger også bjørner.

Gjør maur til slaver

Et litt annet foredrag, med en noe mindre fengende tittel, var Unni Pulliainens «Defence against social parasites and discrimination abilities in ant larvae». Som tittelen sier handlet det om sosiale parasitter hos maur. Sosiale parasitter finnes innen orden Årevinger, som inkluderer blant annet veps, bier og maur.

Hos maur overtar de sosiale parasittene tuene til maurene, og noen velger å bruke vertene sine som slaver. Selve beleiringen skjer ved at en parasitt-dronning kommer inn i vert-kolonien, dreper deres dronning og blir akseptert av vertene. Den nye dronningen legger deretter egg, og etter en stund har hun sin helt egen maur-hær. Tvisten her er at det er vertene som mater og steller eggene. Til slutt dør vertene fordi de ikke blir produsert mer (dronningen deres er død), og inntrengerne har overtatt maurtua.

Det var stor variasjon i temaene på konferansen. Foto: Julie Sørlie Paus-Knudsen

Det Pulliainen forsket på, var hvordan verter forsvarer seg mot parasittene. En av forsvarsmekanisme er det larvene til vert-maurene som står for, de spiser nemlig parasitt-egg. Men det er fortsatt uklart hvordan de klarer å skille parasitt-egg fra egg fra sin egen art.

Det var mange andre spennende foredrag, blant annet hørte jeg om hvordan reproduksjonen til klatremus i Tsjernobyl ble påvirket av stråling, hva Norge gjør for å redde fjellreven og hvordan reinsdyr påvirker artssammensetningen i tundra-vegetasjon.

Plantevernmidler på menyen

Jeg holdt også foredrag, og jeg snakket om det vi forsker på i gruppen NEOPOLL på UiO. Vi forsker som nevnt på hvordan humler blir påvirket av plantevernmidler. Det jeg la vekt på i dette foredraget var læring hos humler og hva som skjer med læringsevnen når humlene spiser plantevernmidler.

For humler er læring helt essensielt fordi de må lære seg hvilke blomster de får mest igjen for å besøke, de må lære seg å navigere i landskapet, og de må lære seg å håndtere kompliserte blomster. Fordi humler lever i et sosialt samfunn med mange søstre, må alle bidra, dette gjelder blant annet samling av mat.

Hvis humlene blir dårligere til å lære, kan de også bli dårligere til å samle mat. Og siden hele humlekolonien er avhengig av at alle bidrar, kan dårligere læring hos individer gå ut over hele kolonien. Jeg snakket også om resultatene vi har fra min masteroppgave, som tyder på at humler blir dårligere til å lære når de blir eksponert for plantevernmidler.

Det var spennende å holde foredrag for dyktige forskere, og det var veldig interessant å høre hva de hadde å si om det vi har gjort.

Alt i alt var det en flott konferanse, og jeg er blitt kjent med flere økologer som jeg kan besøke hvis jeg er i Danmark, Finland, Tyskland eller Island. 

Skrevet av Julie Sørlie Paus-Knudsen, som er doktorgradsstipendiat i toksikologi ved Institutt for biovitenskap

Mer på Titan.uio.no:

• Kampen om dyretronen
• Faglig krafttak mot PCB og de andre miljøgiftene
• Historien om blomster og bier; hva handler den egentlig om?

Vil du ha flere forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.