Åh, dette er altså såååå spennende! Som godeste (tidligere) kjernefysikerkollega Cecilie sa det: This is better than Christmas Eve!!! (Ja, hun hadde med tre utropstegn.)

Husker dere årets Nobelpris, som handlet om gravitasjonsbølger? Vel, jeg har faktisk gått rundt med en liten plan for et innlegg som skulle handle om hva man kan bruke gravitasjonsbølger til, og nå har vi plutselig fått det ultimate eksempelet...

Nylig ble det nemlig kjent at man har "sett" to nøytronstjerner som kræsjer, ved at man har sett gravitasjonsbølgene fra dette kræsjet (akkurat som at du kan se bølgene fra et stort skip, og man kan se at det er bølger som er fra akkurat et så og så stort skip, liksom).

Grunnen til at dette er stort, er at endelig har man fått et klart bevis for for hvor og hvordan de tyngste grunnstoffene våre dannes: De siste 30 årene, ca., har man hatt en hypotese om at grunnstoffer som er tyngre enn jern (gull, for eksempel, eller thorium eller uran) lages når to nøytronstjerner kolliderer, men lenge ble den hypotesen sett på som for usannsynlig. I løpet av de siste, kanskje ti, årene har hypotesen om nøytronstjerner blitt sterkere og sterkere, men man har aldri sett at det har skjedd.

Siden fysikk faktisk er et fag som handler om naturen og eksperimenter og observasjoner, så liker man jo helst å se ting, så det med nøytronstjernene har vært et stort spørsmål, og man har liksom hååååpet at man skulle få se det en dag. Og nå har altså dagen kommet!

Foto: Sunniva Rose

Slik gjør du det

Oppskriften på gull er enkel (sånn ingrediensmessig, i alle fall): Du trenger 79 protoner og 118 nøytroner. Og selvsagt er utstyret veldig viktig her; for å få det til, holder det ikke med noen vanlig stjerne, her må man på med noe skikkelig heftig, altså to nøytronstjerner som kræsjer sammen.

Når to nøytronstjerner kræsjer, så bygges faktisk de tunge grunnstoffene med bare nøytroner først - litt som at du har bare hvite legoklosser, og så setter du dem sammen superfort, og mens du driver med det, blir fler og fler av dem til røde legoklosser, og til slutt så får du for eksempel gull med dets 79 protoner (røde legoklosser) og 118 nøytroner (hvite legoklosser). Måten nøytronene faktisk blir til proteoner på, skjer ved beta minus-henfall.

Karbonet i bildet over er superenkelt: Da trenger du bare 12 protoner og 12 nøytroner, og det kan lages i en helt vanlig stjerne, som solen vår.

Så i vanskelighetsgrad vil jeg si at for gull: MEGET HØY, for karbon: MIDDELS til LAV.

Slipper å føle meg dum

Jeg synes jo denne oppdagelsen, eller observasjonen, er litt ekstra gøy siden dette var tema for prøveforelesningen min på disputasen, og der (en av) konklusjon(ene) var at de tyngste grunnstoffene antageligvis ikke lages i supernovaeksplosjoner (den gamle hypotesen), og at kolliderende nøytronstjer nå blir sett på som det mest sannsynlige fødestedet - men at man dessverre aldri hadde observert to nøytronstjerner som kræsjer... MEN NÅ HAR MAN ALTSÅ DET ♥♥♥♥♥ (...og jeg slipper å føle meg dum over at jeg tok feil da jeg disputerte).

Med oppdagelsen av gravitasjonsbølger, altså årets nobelpris, hadde man et lite håp om at man skulle få se nøytronstjerner som kræsjet - hvis de fantes. Ofte tar sånt lang tid, men altså ikke denne gangen!

PS

Dette innlegget er på ingen måte en full forklaring av nøytronstjerner eller dannelse av tunge grunnstoffer, eller noenting, egentlig - still gjerne spørsmål hvis det er ting dere vil at jeg skal forklare nærmere.

Dette innlegget er opprinnelig fra Sunniva Roses blogg - der du finner mange flere artikler om blant annet formler

Interessert i flere forskningsartikler om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.