Da jeg var liten, trodde jeg at jeg skulle bli danser «når jeg ble stor», men da jeg var 17 år gammel gjorde jeg en helomvending og bestemte meg for at det var fysikk jeg skulle studere! Høsten 2003 begynte jeg på FAM-programmet (Fysikk, Astronomi og Meteorologi) på Blindern.

Dessverre svarte ikke fysikkstudiene helt til forventningene, eller kanskje Blindern ikke svarte til forventningene. Jeg hadde nok ikke trodd det skulle være så vanskelig, og jeg var ikke vant til å føle meg sååå dum… Jeg strøk i kurs og hadde semestre der jeg så vidt klarte én eksamen, og jeg lurte veldig på hva jeg egentlig drev med. Ikke fant jeg liksom min greie heller, siden matematikken var så vanskelig, kunne jeg jo ikke være teoretiker, og med typisk knappeskrekk var jeg heller ingen eksperimentalist. Jeg følte meg generelt ikke som noen fysiker heller, det var liksom ikke plass til meg, med vesken full av rosa lipgloss, høye hæler og danselærerjobb på si.

Det var to kurs som gjorde at jeg virkelig fant ut av hva jeg ville drive med: FYS1010 og FYS3320. Spesielt sistnevnte: «Dette er utfordringene våre, her er mulige løsninger, her er beregningene, dette er mulig og dette er faktisk fysisk umulig», et deilig kurs om energiutfordringer og realistiske løsninger på disse. Da løsnet det for meg, og jeg klarte å fullføre bachelorgraden min og ta opp igjen de fagene jeg trengte for å komme meg inn på masterprogrammet til Fysisk institutt. 

Da jeg endelig begynte på mastergraden, ble ting helt annerledes; plutselig jobbet jeg med noe jeg syntes var fryktelig spennende og interessant, og det å sitte og lese og jobbe, og å være på labben til ni om kvelden, var ikke noe problem lenger.

Heldigvis for meg møtte jeg en veileder som forsto at jeg hadde en klar idé om hva jeg ville og ønsket å hjelpe meg til å få til nettopp det: Og plutselig, 1. januar 2008, satt jeg på flyet nedover til Paris for å tilbringe sju måneder der med forskning på ett av mine favorittgrunnstoffer, nemlig thorium.

Mange års historie kort: 29. mars 2017 forsvarte jeg PhD-avhandlingen Aspects of the Thorium Fuel Cycle – noe som på alle mulige måter virket totalt usannsynlig da jeg begynte på Universitetet.

Så kanskje man ikke er så dum allikevel, selv om man stryker i fag og bruker mye lenger tid enn man skal...