Artikkel
Elevene i klasserommet utfører oppdrag i verdensrommet
Elevene i klasserommet utfører oppdrag i verdensrommet
Hvordan engasjere elever i naturfag? Norsk senter for romrelatert opplæring har utviklet et klasseromsopplegg som følger alle motivasjonens regler når de tar elever med på romoppdrag.
Belysningen i klasserommet er dempet. En Skype-samtale med den internasjonale romstasjonen strømmes oppe på tavla. En astronaut kledd i klassisk, blå kjeledress kikker tilbake på en gjeng uerfarne 14-åringer. Merkelig nok er det de som skal hjelpe ham med å utføre et romoppdrag.
Astronautkollega Alexandra er ute på romvandring. Hun må reparere en satellitt. Hvis den ikke fikses i tide, vil de dyrebare instrumentene om bord bli ødelagt.
En kraftig solstorm nærmer seg. Den kan gjøre ende på både instrumentene og Alexandra. Kan den også inspirere naturfagelevene?
Lærer gjennom simulering
Elevene gjennomfører «Andøya Mission Control: Oppdrag Solstorm», et undervisningsopplegg som simulerer et romoppdrag fra klasserommet. I løpet av oppdraget lærer elevene om flere temaer innen naturfag, pluss matematikk og engelsk. I tillegg trener de på sosiale ferdigheter som kommunikasjon og samarbeid.
Elevene sitter sammen i fire grupper. Der noterer, taster og stirrer de inn i en PC-skjerm. På skjermen følger den ene gruppa med på Alexandras puls, pust og oksygenmengde. En annen gruppe ser på strålingsnivåer og hvor stor strålingsdose Alexandra har fått i seg. Hvis noe virker urovekkende, må dette straks fortelles til en tredje gruppe, kommunikasjonsgruppa. Denne gruppa har fått i oppgave å kommunisere direkte med Alexandra. Den siste gruppa forsøker også å kommunisere, men med den ødelagte satellitten. Den må få beskjed om å gå i sikkerhetsmodus. Det vil få satellitten til å snu seg med skjoldene vendt mot solstormen. Bare slik kan instrumentene om bord i satellitten overleve solas vrede.
Lure triks motiverer ungdom
Norsk senter for romrelatert opplæring (NAROM) er skaperne av Oppdrag Solstorm. De bruker flere smarte triks for å motivere tenåringene. Et av dem er nettopp at elevene får jobbe i grupper. Gruppearbeid kan bidra til økt interesse og mer positive holdninger til et tema. Det fører igjen til at elevene jobber hardere og lærer mer. Du blir vel også mer motivert av å jobbe med noe du er interessert i?
– You have to breathe slower, sier en av guttene i klassen inn i mikrofonen med tydelig norsk aksent.
– Received, I will try to relax, svarer Alexandra. Hvis hun stresser for mye, vil hun bruke opp oksygenet før oppdraget er fullført.
Det er ikke bare Alexandra som stresser. Elevene virker ikke særlig avslappet der de følger med på PC-skjermer, regner, noterer og løper mellom pultene for å holde hverandre oppdatert. Ingen kikker ut av vinduet eller tar opp mobilen. Det er her det skjer.
Elever blir gjerne ekstra motivert når noe er nytt og annerledes. Dette kalles novelty-effekten. Har du for eksempel kjøpt en kul treningsdings, blitt kjempegira og trent masse i en periode? Ligger nå nevnte dings stuet bort på et loft? I så fall har også du opplevd novelty-effekten. Dersom vi skal oppnå denne effekten i klasserommet, må lærerne variere undervisningen ofte.
Er du interessert i flere forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt
For realistisk?
– Er det ekte? spør en av elevene. En annen ser bekymret ut. – De kan da ikke gi oss elever så mye ansvar!
Å la elever jobbe med realistiske problemstillinger er enda et triks for å motivere dem. Hvis elevene skulle hjelpe en rosa giraff med å hoppe mellom planeter på hoppestokk, ville vi nok ikke ha sett den samme effekten.
Strålingsnivåene er skyhøye. En av gruppene lurer på om de må avbryte oppdraget. Plutselig jubles det fra den andre siden av klasserommet. Der har de etablert kontakt med satellitten og satt den i sikkerhetsmodus. Nå gjelder det bare å få Alexandra trygt tilbake til romstasjonen.
Mission completed. Go back to the space station.
Ingen svarer. Elevene holder pusten. Den blåkledde astronauten forklarer at signalet kan ha blitt forstyrret av all strålingen. Minuttene går. Så smiler den blåkledde. Han forteller at Alexandra har kommet trygt inn i romstasjonen. Applausen braker løs idet klokka ringer ut til storefri.
Oppdrag utført!
Oppdraget var vellykket, både det simulerte og oppdraget med å engasjere ungdommene i naturfagstimen. Takket være gruppearbeid, novelty-effekt og en realistisk problemstilling har de forhåpentligvis blitt litt klokere enn før og ikke minst hatt det veldig gøy.
Her kan du få et glimt av hvordan Oppdrag Solstorm foregår:
Les mer på Titan.uio.no:
- Radaren Rimfax: Fra UiO til Mars for å finne liv
- Norges "sommerparadis" 2018: Er solen ansvarlig?
- Elever gir gode realfagsråd til bedrifter
Kategorier
Aktuelt
Mest lest siste syv dager
Feil!
Forespørsel om mest lest returnerte en feilmelding.
Nyheter fra andre
[Ekstra] Vil koste 60 milliarder: Må vente over 20 år før ny togtunnel gjennom Oslo er klar
Les også
Proteiner avslører kreftsvulstens hemmeligheter
Det finnes 10 000 forskjellige brystkreft-proteiner. Nå har forskere klart å kartlegge dem alle. Det kan gjøre det lettere å velge riktig behandling og å utvikle nye medikamenter.
Derfor kjøper du usunn mat selv om du har bestemt deg for ikke å gjøre det
Er du en biologisk robot?
Astrofysikere inviterte til månetitting før 50-årsjubileet
I juli 1969 satte Neil Armstrong den første menneskefoten på månen.
Finse forskningsstasjon – hardt klima krever hardføre forskere
På forskningsstasjonen på Finse er forskerne bokstavelig talt ute på viddene. Men de vet selvfølgelig hva de driver med. Slik forskere har gjort i området i over 50 år.