Artikkel
Astrofysikere inviterte til månetitting før 50-årsjubileet
Astrofysikere inviterte til månetitting før 50-årsjubileet
I juli 1969 satte Neil Armstrong den første menneskefoten på månen. Nylig kunne forbipasserende på Oslos havnepromenade ta en titt på naboen vår i teleskopene til astrofysikere fra Universitetet i Oslo.
Ikke alle har et teleskop de kan titte i når de får lyst til å se nærmere på månen når vi nå feirer 50-årsjubilum for den første menneskelige månelandingen.
Derfor tok forskere og studenter fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo med seg sine stjernekikkerter til Langkaia i Oslo og lot forbipasserende komme tettere på månen.
– Jeg vil veldig gjerne bidra til at folk som går forbi skal bli nysgjerrige og få muligheten til å se på det eneste objektet vi kan se på nattehimmelen nå på sommeren, sier doktorgradsstipendiat Robert Hagala.
Selv om noen lette skyer var frekke nok til å skygge for den stigende månen, var det nok av muligheter til å se på vidunderet.
– Månen er en veldig fin inngangsport for vanlige folk til å se noe som ikke bare er her på jorda, sier Hagala.
Månen er liten i den store sammenhengen
Forskningen han driver med har med galakser og galaksehoper å gjøre. I en så stor sammenheng blir en bitte liten måne for småtterier å regne.
– I forskningen min er ikke månen interessant. Likevel har jeg interesser på fritiden som inkluderer å se på det som er tilgjengelig på nattehimmelen, for eksempel månen, sier Hagala.
Han synes det er spennende å tenke på at dette er et objekt som er mye lengre borte enn du noen gang kommer til å bevege deg i løpet av livet ditt. Likevel kan vi se det med en kikkert.
Det er jo fullt mulig å se månen med det blotte øyet, men med en kikkert kommer veldig mange av detaljene klart fram.
– Man ser kratrene med fjell, man ser havene, som ikke er hav, men sletter. Det er jo en helt annen verden enn den vi ser til daglig, så det er inspirerende i seg selv. Jeg føler at det gir meg en gnist, sier Hagala.
Måneturister
Evangelia Loukou fra Hellas og Eugenio Fernandez Ruiz fra Spania er blant dem som stopper opp hos astrofysikerne.
De er vei til Tromsø, men har litt tid i Oslo.
– Vi kom tilfeldigvis forbi. Selv om det er litt skyer, fikk vi sett på månen. Det var fint. Du kan virkelig se den, sier Loukou.
Ikke overraskende er det de aller yngste som setter mest pris på tilbudet om månetitting. Kanskje tennes den samme gnisten hos dem som hos astrofysiker Robert Hagala.
– Det hadde vært veldig fint om det de opplever i dag, får dem til å tenke at det går an å bli astronom, at det finnes folk som driver med dette til daglig, sier Hagala.
Feirer med utekino: First Man
12. september kan du bli med på månelandingsfest med utekino på Fysikkbakken ved Universitetet i Oslo. Ved mørkets frambrudd vises filmen First Man fra 2018 med Ryan Gosling i hovedrollen som Neil Armstrong.
Når månen dukker opp, blir det mulighet for å ta den i nærmere øyensyn. Igjen stiller astrofysikerne med teleskoper.
Før det vil Petter Bøckmann, Marianne Vinje Tantillo og Nils Charles Prieur fortelle deg alt du ikke visste om månen og ferden dit. Ta med deg varme klær og noe å sitte på. Filmen starter klokken 20.30.
Arrangementet er gratis og åpent for alle.
Mer om arrangementet:
Månelandingsfeiring med utekino: First Man
Les mer på Titan.uio.no:
Kategorier
Aktuelt
Mest lest siste syv dager
Feil!
Forespørsel om mest lest returnerte en feilmelding.
Nyheter fra andre
Stortingsflertallet vil ikke ha elbiler i kollektivfeltet i Oslo og Akershus
Les også
Sovjetisk lærdom: Pestbakterien kan kontrolleres, men ikke utryddes
Myndighetene i Sovjetunionen brukte enorme ressurser – og enorme giftmengder – i et forsøk på å utrydde pestbakterien som blant annet forårsaket Svartedauden. Bakterien lot seg ikke utrydde, men til gjengjeld lærte sovjeterne en bedre strategi for å bekjempe slike sykdommer.
Stemmer det at hver sjuende bølge er ekstra høy?
Svaret er nei. Men også litt ja.
«Love Is The Seventh Wave» sang Sting på albumet The Dream of the Blue Turtles i 1985. Han hadde nok verken matematikk eller fysikk i tankene.
Elevene i klasserommet utfører oppdrag i verdensrommet
Hvordan engasjere elever i naturfag? Norsk senter for romrelatert opplæring har utviklet et klasseromsopplegg som følger alle motivasjonens regler når de tar elever med på romoppdrag.
Kan denne lemenbæsjen fortelle noe om årsaken til lemenår?
En student og en forsker krabber rundt i fjellheimen ved Finse på jakt etter bæsj fra lemen og andre gnagere.