Artikkel

Astrofysikere inviterte til månetitting før 50-årsjubileet

Slik kunne forbipasserende oslofolk og turister oppleve månen gjennom astrofysikernes teleskoper.
Slik kunne forbipasserende oslofolk og turister oppleve månen gjennom astrofysikernes teleskoper. Foto: Alex Conu/astrographist.com

Astrofysikere inviterte til månetitting før 50-årsjubileet

I juli 1969 satte Neil Armstrong den første menneskefoten på månen. Nylig kunne forbipasserende på Oslos havnepromenade ta en titt på naboen vår i teleskopene til astrofysikere fra Universitetet i Oslo.

Ikke alle har et teleskop de kan titte i når de får lyst til å se nærmere på månen når vi nå feirer 50-årsjubilum for den første menneskelige månelandingen.

Derfor tok forskere og studenter fra Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo med seg sine stjernekikkerter til Langkaia i Oslo og lot forbipasserende komme tettere på månen.

– Jeg vil veldig gjerne bidra til at folk som går forbi skal bli nysgjerrige og få muligheten til å se på det eneste objektet vi kan se på nattehimmelen nå på sommeren, sier doktorgradsstipendiat Robert Hagala.

Selv om noen lette skyer var frekke nok til å skygge for den stigende månen, var det nok av muligheter til å se på vidunderet.

– Månen er en veldig fin inngangsport for vanlige folk til å se noe som ikke bare er her på jorda, sier Hagala.

Astrofysiker Robert Hagala ankommer skueplassen med teleskopet sitt.
Astrofysiker Robert Hagala ankommer skueplassen med teleskopet sitt. Foto: Eivind Torgersen/UiO Bruk bildet.

Månen er liten i den store sammenhengen

Forskningen han driver med har med galakser og galaksehoper å gjøre. I en så stor sammenheng blir en bitte liten måne for småtterier å regne.

– I forskningen min er ikke månen interessant. Likevel har jeg interesser på fritiden som inkluderer å se på det som er tilgjengelig på nattehimmelen, for eksempel månen, sier Hagala.

Han synes det er spennende å tenke på at dette er et objekt som er mye lengre borte enn du noen gang kommer til å bevege deg i løpet av livet ditt. Likevel kan vi se det med en kikkert.

Det er jo fullt mulig å se månen med det blotte øyet, men med en kikkert kommer veldig mange av detaljene klart fram.

– Man ser kratrene med fjell, man ser havene, som ikke er hav, men sletter. Det er jo en helt annen verden enn den vi ser til daglig, så det er inspirerende i seg selv. Jeg føler at det gir meg en gnist, sier Hagala.

Månen sett gjennom teleskop fra havnepromenaden i Oslo.
Månen sett gjennom teleskop fra havnepromenaden i Oslo. Foto: Alex Conu/astrographist.com

Måneturister

Evangelia Loukou fra Hellas og Eugenio Fernandez Ruiz fra Spania er blant dem som stopper opp hos astrofysikerne.

De er vei til Tromsø, men har litt tid i Oslo.

 Eugenio Fernandez Ruiz og Evangelia Loukou.
Eugenio Fernandez Ruiz og Evangelia Loukou fikk en uventet måneopplevelse under sitt Oslo-besøk. Foto: Eivind Torgersen/UiO Bruk bildet.

– Vi kom tilfeldigvis forbi. Selv om det er litt skyer, fikk vi sett på månen. Det var fint. Du kan virkelig se den, sier Loukou.

Ikke overraskende er det de aller yngste som setter mest pris på tilbudet om månetitting. Kanskje tennes den samme gnisten hos dem som hos astrofysiker Robert Hagala.

– Det hadde vært veldig fint om det de opplever i dag, får dem til å tenke at det går an å bli astronom, at det finnes folk som driver med dette til daglig, sier Hagala.

Feirer med utekino: First Man

12. september kan du bli med på månelandingsfest med utekino på Fysikkbakken ved Universitetet i Oslo. Ved mørkets frambrudd vises filmen First Man fra 2018 med Ryan Gosling i hovedrollen som Neil Armstrong.

Når månen dukker opp, blir det mulighet for å ta den i nærmere øyensyn. Igjen stiller astrofysikerne med teleskoper.

Før det vil Petter Bøckmann, Marianne Vinje Tantillo og Nils Charles Prieur  fortelle deg alt du ikke visste om månen og ferden dit. Ta med deg varme klær og noe å sitte på. Filmen starter klokken 20.30.

Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Mer om arrangementet:

Månelandingsfeiring med utekino: First Man

Les mer på Titan.uio.no:

Les også

Brent jordhytte etter at feltskjæren Akulinin døde av pest på steppen i Kirgisia

Sovjetisk lærdom: Pestbakterien kan kontrolleres, men ikke utryddes

Myndighetene i Sovjetunionen brukte enorme ressurser – og enorme giftmengder – i et forsøk på å utrydde pestbakterien som blant annet forårsaket Svartedauden. Bakterien lot seg ikke utrydde, men til gjengjeld lærte sovjeterne en bedre strategi for å bekjempe slike sykdommer.