Professor Roman Vitenberg er ansvarlig for kurset Distributed Blockchain Technologies. Innføringen av «omvendt klasserom» har på ingen måte gjort han arbeidsledig. Tvert imot, et nytt og dynamisk fag krever målrettet styring.

– Vi har ingen lærebøker, men det finnes mye uorganisert materiale i form av artikler om blokkjeder. Jeg mener den beste måten å lære temaet på, er gjennom artikkellesing, studentpresentasjoner og diskusjoner, sier han. 

Balansert utvalg

Vitenberg har brukt mye tid på å finne fram til passende materiale og sortere det på tema. Med begrenset antall uker til rådighet og mange aktuelle problemstillinger, er det viktig å fordele temaer på en god måte utover semesteret.

– Utfordringen har vært å finne fram til gode artikler med interessante problemstillinger man kan lære av. Samtidig skal det leses og forstås av studenter som ikke har dyp faglig kunnskap. Så det blir en balanse mellom ulike hensyn, forteller han.

Vårsemesteret 2018 var første gang UiOs Institutt for Informatikk (IFI) hadde tilbud om blokkjedekurs. Det var basert på fagartikler og lesegrupper, og studentene presenterte ulike temaer for hverandre.

I 2019 er formen og innholdet videreutviklet, og antall studenter har økt. De må holde hver sin presentasjon for å få godkjent eksamen. Temaene blir fordelt etter noe som ligner en anbudsrunde ved semesterstart.

Studenten som holder presentasjon, har ansvar for å hente inn tilleggsmateriale fra andre kilder. De andre må levere inn en oppsummering av temaet.

Blockchain-studentene utveksler ideer og synspunkter etter hver presentasjon. Her er det Aleksander Ewert som tegner og forteller. Bruk bildet.

Neste kurs blir vårsemesteret 2020, og da er det meningen å utvide og fornye innholdet. Vitenberg planlegger å trekke inn næringslivsrepresentanter som bruker blokkjedeteknologi.

– Jeg får mange henvendelser fra firmaer, og det er stor interesse der ute. For eksempel er mange opptatt av zero-knowledge proofs, som vi hadde som tema forrige uke. Det kan dreie seg om hvordan man beviser at man kan en kode, eller har annen kunnskap, uten å avsløre koden eller kunnskapen, forteller Vitenberg.

Kjappere transaksjoner?

Temaet er kryptovalutaens skalerbarhet den dagen Titans journalist besøker seminarrommet i Ole-Johan Dahls hus.  

I sin presentasjon tar Min Zhang tar for seg problemstillinger angående Bitcoins begrensninger, som at transaksjoner relativt sett er tidkrevende og kostbare. Hun spør hva som skal være grensen for blokkens størrelse og om blokkjeden bør erstattes av Directed Acyclic Graph, kjent som DAG.

Og hva med lightning-nettverk basert på hubs, kan det løse problemet med at Bitcoin-transaksjoner går tregt? En blokkjedeutvikler har uttalt at lightning-nettverk som betalingssystem kan bli like stort som Visa og MasterCard.

Min Zhang snakker også om sidekjeder, som er én av mange viktige utvidelser og utviklinger på området. Hun stiller flere spørsmål som de 12 medstudentene skal diskutere i plenum.

Etter applausen følger en runde med kommentarer fra de andre studentene: «God struktur på presentasjonen», «Jeg likte energien din og den gode øyekontakten du hadde», «Kanskje kunne du gått litt dypere inn i det tekniske».

Også professor Roman Vitenberg kommenterer. Fint med kildeangivelser, god struktur og pedagogisk bruk av analogier er noe av det han trekker fram.

Mer enn teknologi

Anastasiia Kolevatova tar blokkjedekurset fordi det er et høyaktuelt tema.

– Vi hører om blockchain-teknologi overalt, men de fleste vet lite. Mange selskaper har tatt i bruk teknologien. og de er på utkikk etter dyktige ansatte med dyp kunnskap om blockchains. Dette gjelder spesielt i finanssektoren, der det er få som har noe mer enn overfladisk kunnskap, sier Kolevatova, som selv har deltidsjobb i DNB.

– Når du selv skal presentere, får du virkelig testet om du har skjønt stoffet, sier Anastasiia Kolevatova. Bruk bildet.

Hun har en mastergrad i programmering fra St. Petersburg statlige universitet. Om kursopplegget på UiO sier hun:

– Det er en fin måte å lære på. Du må virkelig sette deg inn i stoffet for å holde en god presentasjon. Og det er fint å høre på de andre studentene. Ofte forteller de om hva de har hatt problemer med å forstå, og det er gjerne det samme som du selv ikke har skjønt. Da er det fint å høre hvordan de har løst problemet.

Presentasjonsformen egner seg godt til å teste om man virkelig har forstått en problemstilling. Og det er fin måte å bruke sine nyervervede kunnskaper på. Man lærer mer om hvordan man lærer, mener Kolevatova.

Hennes presentasjon handlet om Bitcoin I forskning.

– Jeg la vekt på hvilke deler av Bitcoin jeg mener det er viktig å forske på. Bitcoin er jo ikke bare en kryptovaluta, men også en ny teknologi som andre kryptovalutaer baserer seg på. I presentasjonen tok jeg for meg hvilke ulike deler av Bitcoin som kan endres og i tillegg hvordan Bitcoin kan brukes innenfor forskjellige områder. Jeg tok også opp viktige etiske spørsmål. Vi snakker mye om teknologien, men Bitcoin har også viktige økonomiske og etiske problemstillinger, sier Kolevatova.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Lage penger av ingenting?

– Vi skjerper oss når andre studenter holder presentasjon, sier blokkjede-student Haakon Hoel Bakker. Bruk bildet.

Også Haakon Hoel Bakker har holdt presentasjon for medstudentene.

– For et par år siden skjønte jeg hvor spennende teknologien er. Jeg liker innholdet i dette kurset fordi det er annerledes enn mye av det jeg har lært om tidligere, forteller Bakker.

Inngangsporten hans var kryptovaluta. Han synes det er interessant at noen kan lage penger ut av tilsynelatende ingenting og skape verdier av noe som ikke er noe.

Bakker har studert informatikk, programmering og nettverk.  Dessuten har han laget en app som gjør det enkelt å følge med på prisene på over 200 kryptovalutaer. Drivkraften var både å lære iphone-programmering og å utforske kryptovaluta.

Faglige diskusjoner er en viktig del av undervisningsopplegget i Distributed Blockchain Technologies. Roman Vitenberg (t.v.) er ansvarlig for kurset. Bruk bildet.

Bakker holdt presentasjon om DAG og Iota, som handler om grafteori.  Han forklarer:

– IOTA er en kryptoteknologi som bruker DAG. DAG står for Directed Acyclic Graph. Bitcoin bruker en blokkjede, hvor alle transaksjoner kommer inn i blokken. I IOTA finnes ikke blokker. Transaksjonene blir publisert til en graf, og den som ønsker å gjøre en transaksjon, må verifisere de to foregående transaksjonene.

Ideen er den sammen som med en blokkjede. Mange mener at IOTA er en mer skalerbar teknologi som gjør det mulig med flere transaksjoner pr. sekund. Med Bitcoin kan man gjennomføre maks sju transaksjoner i sekundet.  Med IOTA finnes det visstnok ingen begrensning.

Om læringsformen sier Haakon Hoel Bakker:

– Når det er en medstudent som holder presentasjonen, tror jeg rett og slett at vi skjerper oss mer. Vi får med oss mer av det som blir sagt. Det blir litt som omvendt klasserom, som noen videregående skoler gjennomfører.

Diskusjonsdelen er en viktig del av studiet. Studentene kan utveksle erfaringer og synspunkter og ta opp vanskelige spørsmål med Vitenberg.

– Vi er mye mer delaktige i timen enn jeg har opplevd i andre fag. Jeg får stort utbytte av diskusjonsrundene, sier Bakker, som nå jobber hos Vipps med å overvåke trafikken av pengetransaksjoner.

Inspirasjon fra Korea

En av studentene på kurset, Cathrine Bui, har tatt initiativ til å starte en lokal blockchain-klubb, kalt Blockwave Norway.  I 2018 var hun på et ti måneders utvekslingsopphold i Sør-Korea. Der studerte hun først ved Sung Kyun Kwan-universitetet, deretter ved Seoul nasjonale universitet. Og hun hadde et opphold hos Bitcoin Center Korea, en nonprofit-organisasjon.

Cathrine Bui tok initiativ til å starte studentorganisasjonen Blockwave Norway. Hun synes det er rart at IT-studenter ikke vet hva blokk-kjeder er. Bruk bildet.

Hun synes Norge ligger etter når det gjelder blokkjeder.

–  I Korea er det bestemødre som kjøper Bitcoin, og staten holder blockchain-konferanser, forteller Bui. Teknologien er mer utbredt og temaet høyere oppe på agendaen. Sør-Korea regnes som verdens fremste på innovasjon, og de snakker om å gjøre om en av ferieøyene til en «blockchain haven».

– Jeg savnet en "community" av den typen der jeg var på utplassering i Seoul. Så jeg hadde lyst til å skape noe lignende her. Jeg reagerte også på at det er mange IT-studenter her som ikke vet hva blockchain er. Mange har hørt ordet, men vet ikke hva det er. I det minste synes jeg at alle IT-studenter bør kjenne til det. Kanskje er det de som skal lage fremtidens løsninger, påpeker hun.

– Det er en studentorganisasjon for alle som vil lære mer om blockchain. Vi er åpne for studenter ved andre universiteter, og også de som ikke er studenter. Arrangementene våre er åpne, men vi vil helst at folk skal registrere seg som medlemmer.

– Jeg lærte mye om blockchain mens jeg var i Korea, men fikk ikke noen formell utdannelse. Så jeg hadde lyst til å lære mer. Jeg ville ta et fag der jeg kunne bruke tiden på det jeg har lyst til å lære om. Og så er det dette som er fremtiden. Mange mener at blockchain er det nye internettet!

Les mer på Titan.uio.no:

• Blockchain i startgropa: Kan bli tidenes IT-revolusjon
• Her er de snille hackerne
• Internet of Things: I framtida er alt kopla saman