På Aftenpostens teknologikonferanse A-tech sa Erna Solberg: «Et sentralt budskap er at Norge ikke kan bli best på alle teknologiområder og at kunstig intelligens, stordata, tingenes internett og autonome systemer bør prioriteres fremover.»

Det er et godt utgangspunkt for å rigge seg for femtiden, og i mellomtiden har Norge fått sin første digitaliseringsminister, Nikolai Astrup. Han skal nå lage en nasjonal strategi for kunstig intelligens – eller KI – som man også sier.

Ved UiO har vi mange gode og tunge miljøer innenfor begrepet kunstig intelligens. Sammen med seks andre norske universiteter og to forskningsinstitusjoner har vi dannet NORA – Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium. Med forente krefter har vi dybde og bredde, kompetanse og nettverk til å bidra til at Norge blir en fremtredende aktør som vil være synlige både for Europa og resten av verden.

Dette er bare starten

Kunstig intelligens (KI) er et spennende teknologiområde, med uante muligheter for innovasjon og nyskaping. Det kommer til å bli viktig for vår økonomiske utvikling, men det kommer til å kreve at vi satser strategisk og at vi legger til rette for gode rammebetingelser. Vi må satse målrettet på utdanning og forskning, men vi må også utvikle robuste juridiske rammebetingelser og ta tilstrekkelig hensyn til personvern.

På få tiår har teknologiene som inngår i begrepet kunstig intelligens gjort sitt inntog i livet vårt på en måte som gjør at det ikke lenger er mulig å forestille seg en hverdag uten dem. Likevel har vi nok bare sett starten. Stadig flere virksomheter oppdager hvordan KI kan gjøre driften deres mer effektiv og lønnsom, og det er helt vesentlig for konkurranseevnen til norske bedrifter at slik teknologi blir tatt i bruk. Samtidig utvikles hele tiden teknologier som gjør at vi kan bruke kunstig intelligens på felter hvor det hittil ikke har vært mulig – eller vi ikke har sett muligheten. Vi står overfor spennende nye muligheter som kommer til å forme fremtiden på måter som vi i dag ikke er i stand til å forestille oss.

Jovisst kan det føles skremmende – og kanskje litt «science-fiction-aktig». Uansett, toget går, og det gjør jo kanskje at det er enda viktigere å satset sterkt på KI. Som NORA-styret har formulert det:

Den beste måten å forberede seg til fremtiden på, er å selv være med på å forme den!

For én ting er de inntektene vi går glipp av hvis vi i stedet for å selge den nye teknologien, nøyer oss med å betale for å bruke den. Noe helt annet er det å miste muligheten til å være med på å styre utviklingen av dette feltet som i så stor grad påvirker samfunnsutviklingen og selve måten vi lever på.

Inkluderende intelligens

I Norge, og i de nordiske landene for øvrig, er det bred politisk enighet om at alle skal inkluderes i den velferden som vi har greid å bygge opp. Nå står vi overfor en samfunnsomveltning hvor det er opp til oss om vi skal greie å få alle med.

Som dekanene Morten Dæhlen og Sten Ludvigsen her ved UiO har påpekt, må vi anerkjenne at utviklingen kan skape større kulturelle og sosiale ulikheter og bidra til at makt konsentreres til noen individer, bedrifter og stater. De tar til orde for noe man kan kalle inkluderende intelligens etter inspirasjon fra UC Berkeley – et av verdens beste universiteter. Det dreier seg om at store samfunnsutfordringer må løses av individer, grupper og organisasjoner i tett samspill, og deltakerne må ha ulike kompetanser. Samtidig må alle være i stand til å koble avansert informasjon fra flere ulike digitale kilder og omgivelser i konstant endring. 

Mennesket i sentrum

Når Nikolai Astrup nå skal utforme en nasjonal strategi for kunstig intelligens, vil vi oppfordre ham til å sette mennesket i sentrum. Hele befolkningen bør settes i stand til å utnytte de nye verktøyene feltet fører med seg, og de bør kunne gjøre det med en forståelse av hvilke utfordringer og konsekvenser denne bruken har.

For å lykkes med dette, må utdanningen innenfor IKT-faget styrkes på alle nivåer. Og selv om dette er ytterst viktig, er det ikke tilstrekkelig. Vi trenger en sterk forskning på feltet, som kan utvikle løsninger der vi ser behov og som kommuniserer på et språk – verbalt og ikke-verbalt –  som vi forstår. Programvare og verktøy basert på KI gjenspeiler kulturen, preferansene og bakgrunnen til utviklerne, og vi trenger et sterkt, norsk miljø for å sikre våre verdier og våre interesser på feltet.

Det er viktig å tenke på rekruttering av unge og samtidig sørge for både kvalitet og kapasitet innen forskning og utdanning for at vi som nasjon skal kunne bygge oss opp innen kunstig intelligens. Det er viktig med langsiktig tilrettelegging, for eksempel gjennom programmering i grunnskolen, slik at unge blir interessert i å studere IKT. For vi trenger å sikre et godt tilfang av dyktige framtidige studenter.

Honours: For de ekstra motiverte

Ved UiO starter vi et helt nytt studieprogram for ekstra motiverte og talentfulle studenter, et tverrfaglig Honours-program innen realfag eller humaniora. Programmet legger vekt på å bygge digital kompetanse hos studentene, og det første kullet vil ha et særlig fokus på temaet kunstig intelligens. Dette er ett eksempel på hva man kan gjøre for å forberede unge mennesker på en fremtid vi ikke helt kjenner.

Vi ønsker oss en kollektiv og inkluderende intelligens som ser menneskelig og kunstig intelligens i sammenheng. Forskning og utdanning på KI må se på hvordan mennesker og maskiner skal samhandle, utfylle og forbedre hverandre. Det digitale skiftet må ikke bare gjøre samfunnet mer lønnsomt og effektivt, det må også gjøre menneskene som lever i det lykkeligere.

Les mer på Titan.uio.no:

Kunstig intelligens: Hva er det, hvordan virker det, og hva kan det gjøre for oss?

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt