Visste du at verdens første programmerer var en kvinne? Ada Lovelace vare en britisk grevinne som levde på 1800-tallet, og hun var en svært begavet matematiker og datapionér.

Informatikkfaget og området vi i dag kaller kunstig intelligens, ble grunnlagt i årene rundt andre verdenskrig. Alan Turing er opphavsmann til denne bragden, men i sin forskning kom han over et banebrytende skrift, som viste at mange av ideene hans var tenkt allerede hundre år tidligere – av en kvinne.

Verdens første programmerer var en kvinne

Forfatteren av skrivet var Ada Lovelace, og hun hadde av presserende grunner fått tilgang til et felt som den gang ellers i stor grad var forbeholdt menn. Etter tidens oppfatning var kvinnen av en skjør konstitusjon som ikke ville tåle den kraftanstrengelsen som vitenskapelig arbeid krevde.

I Adas tilfelle ble imidlertid vitenskapen sett på som det minste av to onder. Hun kom til verden i 1815, som eneste ektefødte datter av Lord Byron, men foreldrene gikk fra hverandre i en skandaløs skilsmisse bare måneder etter hennes fødsel.

Poeten Byron var kjent som romantikkens «bad boy» og beryktet for sin utagerende festing (for å bruke et nyere begrep), sin gjeld og sine talløse elskere av begge kjønn. For å forhindre at Ada skulle bli smittet av sin fars poetiske vanvidd, sørget moren for at hun fra ung alder fikk en omfattende vitenskapelig utdannelse.

Inn på mennenes universitet

Lovelace viste seg å være en matematisk begavelse, og selv om universitetene på den tiden var forbeholdt menn, begynte hun å følge forelesningene til Charles Babbage, etter at hun som 17-åring på en utstilling fikk se en modell av hans planlagte differansemaskin. Maskinen kan betraktes som en stor kalkulator, som skulle kunne fremstille logaritmetabeller.

Lovelace så imidlertid straks hvilket potensiale som lå i denne maskinen, og også Babbage hadde fått større ideer. På grunn av problemer med finansieringen, ble differansemaskinen aldri ferdig bygget, og han jobbet nå med en ny type innretning: den analytiske maskinen. Konstruksjonen var ferdig i 1835 og hadde alle de logiske prinsippene til en moderne datamaskin, med en styringsfunksjon som gjorde at den kunne ta avgjørelser og hukommelse som kunne lagre mellomresultater. Også her skulle det imidlertid vise seg å bli vanskelig å skaffe midlene til å faktisk få bygget maskinen.

I 1842 publiserte en italiensk general og matematiker, Federico Luigi, en omfattende artikkel om Babbages analytiske maskin. Babbage ga Lovelace oppgaven å oversette den til engelsk og foreslo at hun skulle tilføye sine egne kommentarer til oversettelsen.

Hun kastet seg over arbeidet med en voldsom glød, og kommentarene endte opp med å utgjøre to tredjedeler av den ferdige teksten. I en av disse kommentarene laget hun en instruksjon til maskinen om hvordan den skulle beregne Bernoulli-tall – hun kan altså regnes som historiens første programmerer!

Babbages maskin

Babbages maskin, slik den står utstilt på Science Museum i London. Den ble aldri ferdig bygget, og dette bildet viser en del som utgjør kun 1/7 av den planlagte maskinen.Foto:  Science Museum Group Collection © The Board of Trustees of the Science Museum

Nå er det en viss kontrovers rundt hvor stor andel av dette arbeidet som kan tilskrives Lovelace alene. Babbage må også ha kjent til hvordan programmet fungerte.

Det som imidlertid skal være udiskutabelt, er at Lovelace så et mye større potensial i maskinen enn hva Babbage greide å forestille seg, og som også samsvarer mer med hvordan dagens datamaskiner blir brukt. Mens Babbage så maskinen som en ekstrem tallknuser, så Lovelace hvordan tallene som ble matet inn i maskinen kunne erstattes av symboler og representere andre ting enn bare mengder.

Ettersom alt i verden – eller i alle fall mye – kan gjøres om til tall, ville maskinen være i stand til hva som helst og hadde således potensial til å endre verden.

Hvordan kunne det ha seg at disse erkjennelsene var så godt som glemt da Turing hundre år senere kom over Lovelaces rapport? Kanskje var grunnen først og fremst at maskinen aldri ble bygget?

Prøvde seg på gambling

Babbage hadde mottatt store pengesummer fra myndighetene for å bygge differansieringsmaskinen, men det ble aldri fullført. Dette ble brukt mot ham når han nå prøvde å samle penger til sin nye idé, og det hjalp vel ikke at han visstnok ikke var noen politisk begavelse. Lovelace forsøkte å overtale ham til å la henne ta over oppgaven, og det var antagelig etter å ha mislyktes med dette at hun slo seg på gambling.

Med et team av matematikere som støtteapparat, utviklet hun et system for hvordan hun skulle vinne på veddeløpsbanen og tjene store penger. Det gikk imidlertid ikke så bra, og da hun i 1852 døde av kreft, 36 år gammel, var hun i dyp gjeld. Teamet hennes hadde nok ikke kalkulert med at hun i tillegg til sin matematiske begavelse var i besittelse av nok en egenskap som vanligvis ikke regnes blant de feminine – en enorm risikovilje. 

Samfunnet har endret seg mye siden Ada Lovelace levde på 1800-tallet, og jeg er sjeleglad for den samfunnsutviklingen vi har hatt som gjør at også kvinner får delta i samfunnet på lik linje med menn – i alle fall i vår del av verden! I dagens samfunn, hvor digitalisering er på alles lepper, synes jeg det på kvinnedagen er verdt å markere at verdens første programmerer var en kvinne; nemlig matematikeren Ada Lovelace.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknoogi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt