Takk for det gamle året, sier vi gjerne i overgangen til et nytt år. Vi har akkurat rundet bøyen, og det er første arbeidsdag i 2019. Jeg starter gjerne med en takk og et tilbakeblikk på året som er gått. Noe av det siste jeg gjorde før juleferien satte inn var en reise til Zanzibar. På Zanzibar snakkes det swahili, og skal man takke for seg heter det; Asante sana!

Bedre helse med norskutviklet teknologi

På Zanzibar deltok jeg på en internasjonal konferanse, DHIS2 android implementers academy. Mer enn femti deltakere fra 23 ulike land var samlet for å få oppdatert sin kunnskap og dele sine erfaringer med bruken av programmet som gjør det mulig å håndtere helsedata på en effektiv og sikker måte.

Konferansen ble åpnet av Zanzibars helseminister, Hamad Rashid Mohamed. Han var svært begeistret for det UiO-utviklede helseinformasjonsystemet DHIS2 (District Health Information Systems), som han mente hadde revolusjonert landets behandling av helsedata. 

Claud J. Kumalija, leder for Health Management Information System i Helseministeriet i Tanzania, fortalte at det i 2016 var et stort utbrudd av kolera i deler av Temeke-regionen. Gjennom data hentet inn via DHIS2 på mobil fikk man raskt oversikt over situasjonen, ikke minst hvilke steder og områder som ble hardest rammet. Kolera kan være dødelig, og rask behandling kan noen ganger kan være forskjellen på liv og død. Under kolerautbruddet ble det avdekket 945 tilfeller i Temeke, hvorav 16 døde. Trolig kunne tallene vært høyere uten effektiv bruk av helsedata som støtter umiddelbar respons. Gjennom HISP-programmet har nå departementet hele tiden tilgang til online helsedata fra Temeke og andre regioner i Tanzania som gjør at de kan reagere raskt på utbrudd av eventuelle epidemier.

Vi var også på besøk ved flere helsesentre og fikk blant annet demonstrert hvordan de følger opp gravide kvinner. Barnedødeligheten er høy i mange land i Afrika, og et av tiltakene for å avhjelpe dette er vaksineprogrammer. Data som forteller i hvilken grad gravide og barselkvinner går til kontroll er derfor essensiell informasjon for helsemyndighetene. Der kommer mobildata gjennom DHIS2 inn i bildet.

Universitetet i Oslos største innovasjonsprosjekt

Universitetet i Oslo har utviklet datasystemet DHIS2, og i dag har 1,5 milliarder mennesker i verden glede av systemet - det betyr at vi når ut til hele 20 % av verdens befolkning! Asante sana!

En av utfordringene i global helse er å samle inn og bruke helsedata på en effektiv måte. HISP er et globalt nettverk for aksjonsforskning rundt helseinformasjonssystemer i Sør. UiO og HISP-programmet har i mer enn to tiår drevet forskning, utvikling, utdanning og praktisk implementering av helseinformasjonssystemer i utviklingsland. Digitaliserte helseinformasjonssystemer gjør helsedata lett tilgjengelig. Slik kan nasjonale helsemyndigheter bedre planlegge ressursbruk, enten det gjelder helsepersonell eller medisiner. 

Gjennom helseinformasjonsplattformen DHIS2, som er en programvare og et verktøy som benyttes for å samle inn, validere, analysere og presentere både aggregerte og individuelle pasientdata, bistår UiO og partnerne myndigheter med bekjempelse av dødelige sykdommer. Løsningen brukes i dag i over 60 land – og i over 40 land er løsningen benyttet som nasjonal helseløsning av myndighetene. Ved å benytte åpen kildekode (open source) gjør UiO DHIS2 tilgjengelig som et «Global Public Good».

Det er HISP-programmet ved Institutt for Informatikk som videreutvikler og vedlikeholder DHIS2-plattformen og dette arbeidet støttes av flere globale partnere som GATES FOUNDATION, PEPFAR (U.S. President’s Emergency Plan for AIDS Relief), GLOBAL FUND (The Global Fund to Fight AIDS, Tuberculosis and Malaria), UNICEF, GAVI, WHO, CDC (Centers for Disease Control and Prevention) i tillegg til NORAD. Totalt utgjorde de eksterne bidragene til UiO 88 millioner kroner.

Innovasjon i over 20 år - Globalt, regionalt og lokalt

UiO og HISP-programmet har i mer enn to tiår drevet forskning, utvikling, utdanning og praktisk implementering av helseinformasjonssystemer i utviklingsland. Det startet i det små i Sør-Afrika etter apartheid, der Jørn Braa jobbet med en doktorgrad i Sør-Afrika om rekonstruering av helsesystemet etter apartheid. Under apartheidsystemet var fjorten helsedepartement basert på rase og urban/rural-fordeling. Integrasjon ble derfor tidlig et tema. I 2000 ble DHIS brukt i hele Sør Afrika. Det ble raskt populært i flere land, spesielt i Afrika og Asia, som har dårlig utbygd teleinfrastruktur. I dag har det utviklet seg til et omfattende prosjekt

• Først og fremst er det i design og utvikling av DHIS2-plattformen, hvis gjennomslagskraft allerede er bevist ved at plattformen har blitt formelt godkjent og tatt i bruk av over 60 land.
• Det andre innovasjonsområdet er ved hjelp av de anerkjente DHIS2-akademiene. Gjennom flere år har HISP-programmet ved UiO bygget opp et regionalt program for kapasitetsbygging. DHIS2-akademiene tar sikte på å styrke nasjonal og regional kapasitet for å kunne opprette, designe og vedlikeholde DHIS2-systemer.
• Det tredje området er å bidra til å bygge og støtte lokale grupper og organisasjoner til å ta i bruk DHIS2 og bidra til å styrke helseinformasjonssystemene i deres land.
• Et viktig fjerde innovasjonsområde handler om å dyrke et levende globalt samfunn av brukere som er engasjert i å støtte hverandre, og skape en felles beste praksis.

Mange høydepunkter i 2018

Dette var noe det siste jeg gjorde i 2018, og jeg kan fremheve noen andre høydepunkter gjennom året som gikk. Året startet med innovasjonskonferansen Verdien av helsedata, som samlet mer enn 550 gjester i Sophus Lies auditorium på Blindern i januar. Ellers har vi lansert et nytt masterprogram i entreprenørskap, og vi har signert to ulike samarbeidsavtaler med SAP. UiO er nå en del av den globale alliansen SAP har med ledende utdanningsinstitusjoner over hele verden. Vi har også signert en samarbeidsavtale med TechnipFMC, en samarbeidsavtale som betyr nok en tung industriell aktør inn i det store forskningsprosjektet SIRIUS ved UiO. I august dro vi på forskningstokt til Arendal, der vi deltok med mange egne arrangementer under Arendalsuka. I oktober landet vi en avtale med DNB om å samarbeide for å skaffe flere og bedre IT-arkitekter. I hele 2018 har vi jobbet med en ny strategi for fakultetet, og i september inviterte vi et knippe av våre eksterne samarbeidspartnere til diskusjon under tittelen realister uten grenser.  MN fornyet også høsten 2018 akademiaavtalen med Equinor, som innebærer et langsiktig, strategisk samarbeid om fire hovedtemaer; geovitenskap, data science, energi- og klimarett samt nye energisystemer. Sent på høsten lanserte UiO en stor ny satsing på kunstig intelligens (Articicial Intelligence, AI) sammen med en rekke andre universiteter og forskningsmiljøer, NORA. Formålet med NORA er å styrke norsk forskning og utdanning innen kunstig intelligens, maskinlæring og robotikk, samt andre tilstøtende fagområder relevant for utvikling av anvendelser som sorterer under begrepet kunstig intelligens.Universitetet i Oslo markerer seg som det eneste norske universitetet som finnes på Thomson Reuters liste over de mest innovastive universitetene i Europa, og gjorde et byks fremovert på denne rankingen i 2018. Mine ambisjoner er at vi skal fortsette å markere oss som et innovativt universitet.

Nå står vi overfor et nytt år. Det første som skjer er vår innovasjonskonferanse Fra data til innsikt 10. januar, og 4. februar lanserer vi vår nye strategi.

Da gjenstår det å takke for det gamle - asante sana - og ønske det nye året hjertelig velkommen!