Det har blitt sagt at det er like viktig å ta vare på gode ideer som å få dem. Derfor jobber vi målrettet med innovasjon og forvaltning av gode ideer på alle nivåer.

Visste du at UiO regnes som en av de mest innovative universitetene i Europa? Og at det var det eneste norske universitetet på listen over de mest innovative universitetene som stod på Thomson Reuters liste i 2016?

I syv år har Universitetet i Oslo delt ut egne innovasjonspriser på bakgrunn av ideer som har ført til nyvinninger av produkter eller oppgaver i samfunnet. Så langt har entreprenører ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet – det som representerer realfag og teknologi – blitt tildelt fem av prisene.

Vi vet at strategisk arbeid med innovasjon og entreprenørskap i forskning og utdanning, samt formidling av kunnskap som benyttes i verdiskapingsprosesser i næringsliv og offentlig sektor, gir resultater. Derfor jobber vi systematisk med å forbedre oss hele tiden.

Samarbeid med næringslivet

Brorparten av det direkte innovasjonsbidraget innen realfag og teknologi foregår i prosjekter med eksterne bedrifter og enheter. Over de siste årene har vi deltatt i prosjekter med anslagvis 200 ulike aktører. De største prosjektene er deltagelse i Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Per i dag er vi vertskap for Centre for Scalable Data Access (SIRIUS). I tillegg er vi deltagere i fire øvrige sentre.

Ved å sette av dedikerte ressurser ønsker vi å øke fakultetets innovasjonsevne og vekselvirkninger med næringslivet. Vi har etablert flere innovasjonsklynger for strategisk styrke samarbeidet med sentrale næringslivsaktører. Disse klyngene inngår i en større innovasjonssatsing, der tilsammen 30 stipendiater jobber med innovasjon i tett samarbeid med næringslivet eller med oppstart av nye bedrifter.

Å bli god på innovasjon handler ikke bare om å utvikle nye konsepter, men det dreier seg vel så mye om kreativ problemløsning og tenkning utenfor vante sirkler. Flere av stipendiatene har sin arbeidshverdag i noen av våre endringsmiljøer. Miljøer som er drivere for faglig fornyelse og konkurransedyktige aktører, nasjonalt og internasjonalt.

Vi ønsker oss enda sterkere vekselvirkninger med næringslivet, og derfor jobber vi målrettet med å etablere mer strategisk samarbeid med utvalgte aktører. Gjennom gode partnerskap med flere store norske aktører vil vi kunne bidra med vår forskningsbaserte kunnskap, innovative løsninger og tettere kontakt med våre studenter.

Etablering av nytt arbeidsliv

Hvert år ser nye bedrifter dagens lys basert på forskningen fra fakultetet. Noe overraskende er kanskje at dette faktisk ofte er nyetableringer skapt av våre studenter eller helt nyutdannede kandidater. Mange får sin arbeidsplass ved inkubatoren i Forskningsparken, StartupLab. her jobber blant annet fysikkstudent og gründer Henrik Limseth. Han har  skapt sin egen arbeidsplass gjennom utviklingen av et helt nytt verktøy for advokater.

Innovasjon i utdanningen

Når vi nå har revidert alle våre bachelor- og masterprogram er siktemålet blant annet å gi breddeundervisning som utvider tilbudet innen innovasjon og entreprenørskap. Det mest betydelige bidraget for å skape innovasjon i samfunnet er utdanning av nye kandidater. Derfor innfører vi opplæring i emner på alle nivåer; bachelor, master og phd-utdanningen.

På Universitetet i Oslo lanserer vi i disse dager et masterprogram i entreprenørskap. Gründerkompetanse kan læres, og vårt tilbud er forskningsbasert gründerpensum som virker.

På entreprenørskapsstudiet skal studentene gjøre mer enn å lese. Gjennom å prøve, feile og teste kunnskapen i samarbeid med eksterne aktører, er målsettingen å utdanne kandidater som kan tilpasse seg og se mulighetene i et krevende arbeidsmarked.

Våre PhD-studenter får tilbud om være med i "Science for society" (INTERREG), der Universitetet i Oslo er partner i et EU-finansiert samarbeid mellom universitetene i Oslo, Lund, Aalborg og Aarhus, samt OsloTech og Region Midtjylland. ”Science for society” gir PhD-studenter fra de fire universitetene viktig skolering i verdiskapning, innovasjon og entreprenørskap, men det er også en arena for erfaringsutveksling og nettverksbygging.

Systematisk arbeid gir resultater

Når jeg skriver alt dette er det ikke for å fortelle at vi har nådd våre mål, men heller for å trekke frem gode eksempler og tiltak vi må jobbe videre med og ta vare på. Den amerikanske markedsføreren og forfatteren Charles Brower beskrev en god idé som en sart skapning. Den kan drepes av et gjesp eller et skuldertrekk; den kan spiddes til døde av en vits eller den kan engste seg i graven ved at den rette personen rynker øyenbrynene.

Vi skal verken gjespe eller trekke på skuldrene når vi får presentert nye ideer. Vi skal fortsette og forsterke arbeidet med å dyrke frem de gode ideene vi ser. Jo flere øyne som ser, jo større sannsynlighet er det for å oppdage de gode ideene. Derfor er det viktig å formidle og synliggjøre forskningen vår, slik at vi også kan få tilbakemelding og ideer utenfra. Slik kan vi sammen med samfunnet rundt oss skape grobunn for nytt næringsliv og viktige endringer som skaper verdier for hele landet.

Det finnes så mange gode historier om innovasjon fra våre miljøer, og gjennom våren skal jeg dele noen av de beste med dere. Vi har nemlig noen samfunnsbyggere og industrielle gründere av dimensjoner å vise til. Gode historier opp gjennom tidene som viser verdien av en akademisk utdanning og hvordan det har ført til store industriselskaper, innovasjoner og kreative prosjekter. Noen av dem er riktig morsomme historier og har ført til både eksplosjoner og heving av øyenbryn! Det kommer jeg tilbake til.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi? Følg oss på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Mer om innovasjon på Titan.uio.no:

• Ti gode nyheter om livet, helsa og miljøet
• Skapte sin egen arbeidsplass innen "advokatteknologi"
• – Helsedata er landets viktigaste ressurs