Nederst på Blindern campus, i Fysikkbygningen, finner vi Naturfagssenteret, som er et nasjonalt senter for naturfag i opplæringen. Her er det en god blanding av ulike bøker i hyllene, en plakat av Einstein på veggen og dyrebilder over kontorplassen til Kostøl. De er hengt opp som en spøk av kollegaene hennes, for det er nemlig flest biologer som er ansatt på Naturfagssenteret.

Selv har Kostøl studert materialvitenskap for energi- og nanoteknologi (MENA). MENA er et tverrfaglig studieprogram som gir kunnskap om fremtidens energikilder og ny teknologi.

Fanget av flytende nitrogen

Kostøl starter med å fortelle om da det gikk opp for henne at det var realfag hun skulle vie livet sitt til:

– Da læreren min på videregående tok oss med på skolebesøk her ved Universitetet i Oslo, var det en som helte flytende nitrogen på hånda mi. Da visste jeg at det var realfag akkurat her jeg skulle studere. Jeg elsket fysikk og jeg elsket kjemi. MENA er en blanding av disse to fagområdene, så det var ikke tvil. I hvert fall ikke hvis du spør læreren min fra videregående som en dag kom og sa «her er utdanningen du burde ta» og fortalte meg om MENA-utdanningen ved UiO. Og han hadde jo helt rett.

Trives best med mennesker

Kostøl har jobbet ved Naturfagssenteret siden 2014. Etter endt mastergrad om brenselceller i 2011 fikk hun vite om Teach First-ordningen, som er et Equinor-drevet utviklingsprogram for nyutdannede ledertalenter med mastergrad eller doktorgrad innenfor realfag. Kostøl søkte og kom med.

I Teach First jobber du to år i Osloskolen samtidig som du tar praktisk pedagogisk-utdanning (PPU).

– På studiene falt jeg enda mer for realfag – jo mer jeg lærte, jo mer elsket jeg det. Da jeg ble med i Teach First, lærte jeg også at jeg trives veldig, veldig godt med å jobbe med mennesker.

Planen etter studiene var å ta en doktorgrad, men Kostøl sier hun så for seg at det fort kunne bli litt ensomt. Å sitte alene på et kontor med datamaskinen i tre år, fristet ikke så mye den gangen.

- Etter Teach First jobbet jeg ett år hos Equinor som røringeniør, men jeg fant fort ut at jeg savnet å jobbe med mennesker. Da bestemte jeg meg for å si opp den jobben, og så søkte jeg på Naturfagsenteret istedenfor. Jeg hadde tenkt å spørre noen hvordan man fikk jobb her, men så greide jeg det selv med den utdanningen og den erfaringen jeg har.

Lærer opp lærere

– Jeg har kanskje en større påvirkningskraft enn det jeg hadde som lærer, sier Kristine Bakkemo Kostøl om jobben på  Naturfagsenteret. Foto: Martine Ruud/UiO

Da Kostøl jobbet i Osloskolen, underviste hun elever. Nå underviser hun lærere. Det gjør hun via det som kalles Lektor2-ordningen.

- Lektor2-ordningen er for å skape motivasjon og interesse for realfag ved at elevene får oppleve å bruke realfag i veldig mange ulike settinger og yrker. Vi samarbeider med arbeidslivet og skolene, og vi kan for eksempel la en rørlegger lage et oppdrag som elevene skal løse. Elevene gjør ofte en viktig jobb i bedriften de har fått oppdragene fra. Dette kan skape motivasjon, og elevene føler at de blir tatt på alvor, samtidig som de skjønner hva de kan bruke for eksempel matematikk til.

Videre forteller hun at selv om hun trivdes godt som lærer, er jobben hun har i dag minst like morsom.

– Jeg trivdes kjempegodt som lærer, men jeg hadde en tanke om at jeg ville jobbe med litt mer overordnet undervisning. Det gjør jeg nå. Nå når jeg 15 000 – 20 000 elever rundt omkring i hele landet med jobben min. Det er veldig gøy å nå så mange, og jeg har kanskje en større påvirkningskraft enn det jeg hadde som lærer.

Les mer om Lektor2-ordningen: Elever gir gode realfagsråd til bedrifter

Du bruker realfag hele tiden

Å skape interesse for realfag hos barn og unge i det norske samfunnet er viktig for å få flere til å velge en realfagsutdannelse. Kristine sier at Naturfagsenteret prøver å vise at realfag brukes på mange områder i dagens samfunn – og gjerne at vi bruker realfag innenfor områder man kanskje ikke tenker over.
– Hvis du spør elever om hva man kan bli når man studerer realfag, er det mange som ikke helt vet det. De svarer kanskje ingeniør uten at de helt vet hva det innebærer, og så vet de ikke at for eksempel en spillutvikler må kunne veldig mye matematikk.

– Hvordan er en typisk arbeidsdag for deg?

– Den er veldig variert. Jeg leder blant annet samlinger med lærerne som er med i Lektor2-ordningen rundt omkring i hele landet, der vi driver med kompetanseutvikling. Jeg driver også mye med formidling – så for å ha min jobb, må man like å snakke foran mange mennesker, sier hun.

– Vi ansatte arbeider også mye sammen og bruker en del tid på å utvikle ressurser til lærerne som gjør det enklere for dem å undervise på en god måte. Kvalitetssikring av det vi gjør er også viktig, gjennom spørreundersøkelser blant lærere og elever, og akkurat nå sitter jeg og skriver en vitenskapelig artikkel om resultatene fra en spørreundersøkelse vi har gjennomført. Planen er å sende inn artikkelen til det vitenskapelige tidsskriftet International Journal of Science Education før sommeren, og forhåpentligvis blir den akseptert. På denne måten får jeg også arbeidet med forskning i jobben min.

– Alle bør kunne litt realfag

I jobben hos Naturfagsenteret kombinerer Kostøl erfaringen som lærer med erfaringen fra næringslivet. Men det er realfagsutdannelsen hun tok ved Universitetet i Oslo som danner grunnlaget for jobben.

– Jeg kunne ikke jobbet med det jeg gjør i dag uten MENA-utdannelsen som jeg tok først. Den har lagt grunnlaget.

– Hva liker du best med jobben din?

– Det jeg liker aller, aller best, er å kunne bidra til realfagsmotivasjon og realfagsinteresse hos elevene. Når vi leser svar på spørreundersøkelser hvor elever sier at de har fått øynene litt mer opp for realfag, er det jo akkurat det vi håper på. Det er da det er ekstra gøy å jobbe med dette.  

På spørsmålet om hva jobben hennes betyr for samfunnet, har Kostøl et klart svar:

– Å vise at realfag er rundt oss hele tiden. Det er ikke et mål at alle skal studere realfag, men det er et mål at alle skal ha en viss kunnskap om realfag. Bare da kan man ta del i for eksempel klimadebatten. Uten realfag er det vanskelig å skjønne hva den egentlig går ut på.

Les mer på Titan.uio.no:

• – De evnerike barna går fortsatt for lut og kaldt vann
• Ut med pugging – inn med programmering
• – Fagfornyelsen kan gi skolen et kjempeløft!