Elever oppklarte innbrudd hos urmaker Urnes

Natt til fredag var det innbrudd hos urmaker Urnes på Majorstua i Oslo, og i løpet av få minutter forsvant verdier for flere millioner kroner. I slike saker er det vanlig å innkalle politiets åstedsgranskere, men også mange videregående-elever klarer å komme på sporet av den skyldige i løpet av et par timer.

by Bjarne Røsjø - 17. june, 2019

Urmaker Ulf Urnes var naturlig nok rystet over innbruddet, som kom på det verst tenkelige tidspunktet etter at bedriften hadde slitt med inntjeningen de siste årene. Nå vurderer han å selge butikken, ifølge et intervju med Morgenavisa.

Men nå kan både den fiktive urmakeren på Majorstua – og alle reelle urmakere og andre butikkeiere – fatte nytt mot. De siste årenes fremskritt innen DNA-teknologi har nemlig gjort det vanskeligere å være innbruddstyv, og de mange CSI-seriene (Crime Scene Investigation) på TV har attpåtil gjort det kult å drive med slike ting som rettsmedisin, teknisk etterforskning og åstedsgransking.

Og i fremtiden kan det bli enda vanskeligere å være kriminell! Et økende antall elever ved videregående skoler er nemlig i ferd med å bruke det nettbaserte undervisningsprogrammet DNA i kriminalsaker, hvor de lærer om genetikk, molekylærbiologi og hva DNA-teknologi kan brukes til i praksis. Samtidig fungerer programmet som en morsom illustrasjon på viktige grunnprinsipper innen moderne politiarbeid og rettsgenetikk.

Lover godt for rekrutteringen

– Underveis i programmet skal elevene framstille og analysere DNA-profiler, tenke som en etterforsker, bruke et slektsforskningsregister og mye annet. Erfaringene viser at ganske mange elever klarer å finne innbruddstyven i løpet av et par timer. Det må være et godt tegn for rekrutteringen av fremtidens kriminalteknikere, forteller Wenche Erlien.

Hun er prosjektleder for Naturfagsenterets nettsted viten.no, som tilbyr gratis, nettbaserte læringsressurser i naturfag for ungdomstrinnet og den videregående skolen.

Hovedmålet med Viten-programmene er at ungdommer skal lære om naturvitenskapens prosesser og produkter og å skape økt interesse for realfag. Tilbakemeldingene fra elever som har gjennomført DNA-programmet tyder på at målsettingen er innfridd, for de fleste elevene er overveiende positive.

– I løpet av testperioden har vi også fått noen kommentarer om at oppgaveteksten var litt vanskelig noen steder, så da rettet vi på det. Det fine med nettbaserte læringsressurser er jo at det alltid er mulig å legge inn forbedringer, forteller Erlien.

Eieren fingerte innbruddet?

Det omtalte innbruddet skjedde altså natt til fredag og ble oppdaget neste morgen. Da urmakeren anmeldte forholdet, kom politiet raskt til åstedet for å sikre biologiske spor. De samlet også inn videoer fra overvåkningskameraer i området for å se etter mulige mistenkelige personer.

– Politiet vurderte også dette med at butikken hadde gått ganske dårlig de siste årene. Kanskje eieren hadde fingert et innbrudd for å innkassere en feit forsikring? Men dette sporet ble forlatt ganske fort, forteller Erlien.

Elevene blir blant annet utfordret til å tenke over hva slags biologiske spor politiet kan tenkes å ha funnet.

Spoiler alert: De elevene som har tenkt å gjennomføre programmet, må slutte å lese denne artikkelen nå! For i neste avsnitt skal Erlien svare på dette viktige spørsmålet …

– Hvis du lover å ikke si det til noen videregående-elever, kan jeg fortelle at åstedsgranskere blant annet fant en sigarettsneip! Den ble straks levert inn til et rettsmedisinsk institutt som skulle undersøke om det fantes DNA-rester på sneipen. På TV er det forresten ofte slik at etterforskerne løser saken fordi de har funnet et hårstrå, men i praksis er det bedre med for eksempel sneiper eller blodspor. Hårstrå er som kjent ganske lette og kan blåse hit og dit, forteller Erlien.

Slik analyseres DNA

I virkelighetens verden kan det ta noen dager å få svar på slike DNA-analyser, men hos Viten.no – og i alle CSI-episoder på TV – kommer svaret i løpet av sekunder. Ja, det ble funnet DNA på sneipen! Og så begynner programmet virkelig å bli vanskelig, for elevene skal gjennomføre en DNA-analyse og deretter bruke den til å finne fram til en forbryter. Det er vanskeligere enn mange aner, men så er det desto mer imponerende at mange videregående-elever klarer brasene.

– Da vi utviklet dette programmet, samarbeidet vi med rettsgenetikeren Gro Bjørnstad ved Oslo universitetssykehus og Ole Johan Borge i Bioteknologirådet for å gjøre programmet så realistisk som mulig. Derfor gjør elevene mye av det samme i programmet som politiet og rettsgenetikere gjør i virkeligheten. Og i virkeligheten er det faktisk ikke slik at rettsgenetikere undersøker et komplett sett gener, altså et genom. Det ville nemlig vært unødvendig kostbart og tidkrevende, forklarer Erlien – og heller ikke tillatt med dagens lovverk.

Rettsgenetikere analyserer i prinsippet ikke gener i det hele tatt; isteden ser de på de repeterte DNA-sekvensene som er vanlige mellom de egentlige genene. Her må elevene undersøke de fire «bokstavene» som den genetiske koden består av, det vil si de forholdsvis enkle molekylene adenin (A), cytosin (C), guanin (G) og tymin (T).

– Her ser vi for eksempel en lang remse med GATA-repetisjoner, forteller Gro Bjørnstad og tar frem en utskrift fra en rettsmedisinsk DNA-analyse.

– I et annet område kan du for eksempel finne mange repetisjoner av sekvensen AGAT og så videre. Det som er viktig her, er at ulike personer kan ha ulikt antall slike repetisjoner. Hvis du for eksempel har seks GATA-repetisjoner på et gitt sted i DNA-materialet ditt, har jeg kanskje åtte repetisjoner på det samme stedet, forteller Bjørnstad.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

DNA-repetisjoner avslører skurkene

Hvis rettsgenetikerne ser på tilstrekkelig mange områder mellom genene og teller antallet repetisjoner der, kan de danne en DNA-profil som identifiserer en person med tilnærmet 100 prosent sikkerhet. Rettsgenetikerne ser i dag vanligvis på 16 slike områder, samt et område som avslører opphavspersonens kjønn. Dette er selvsagt mye enklere enn å skulle analysere et komplett humant genom – som består av noe sånt som tre milliarder «bokstaver» fordelt på ca. 30 000 gener.

Rettsgenetikernes og elevenes DNA-analyser inneholder flere finurligheter enn det som kan nevnes her, men jobben er uansett ikke ferdig når det foreligger en DNA-profil fra en sneip som er funnet hos urmaker Urnes. Det som gjenstår, er å finne en person som har den samme profilen, og i dette tilfellet lå ikke klokketyven inne i politiets registre fra før.

– Politiet har riktignok tre mistenkte: Ira, Peter Fix og Tim. Men hvem av dem er det som har kastet fra seg sigarettsneipen? Og er en sneip egentlig et tilstrekkelig bevis? Elevene må også tenke over slike ting, utdyper Erlien.

Finner du slekta, finner du tyven

I dette tilfellet kan elevene finne fram til gjerningsmannen ved å bruke omtrent den samme metoden som amerikanske politietterforskere brukte for å finne The Golden State killer i 2018. Denne seriemorderen hadde drept minst 13 mennesker, voldtatt mer enn 50 kvinner og etterlatt seg DNA-spor på en rekke av åstedene. Men morderen var aldri tatt av politiet for andre forhold, så derfor tok det mange år før de omsider klarte å finne ham.

Gjennombruddet kom da etterforskerne lastet drapsmannens DNA-profil opp til den åpne amerikanske slektsforskningsdatabasen GEDmatch, som inneholder et stort antall genealogiske DNA-tester. Drapsmannen hadde ikke selv brukt nettstedet, men politiet kunne isteden identifisere 10-20 fjerne slektninger som hadde samme tipp-tipp-oldeforeldre.

Dermed fant politiet fram til et begrenset antall mennesker som kunne undersøkes nærmere, og til sist fant de fram til den skyldige: Den 72 år gamle tidligere politimannen og soldaten Joseph James DeAngelo. Konklusjonen kan være at kriminelle ikke bør ha slektninger som er interessert i slektsforskning.

– I vårt eget program kan elevene finne fram til en person som må være innbruddstyvens forholdsvis nære slektning. Mer vil jeg ikke si om den saken, smiler Wenche Erlien.

Programmet fenger elevene

Naturfagsenteret og Viten-redaksjonen har alt overveiende fått positive tilbakemeldinger fra elever som har testet programmet ved blant annet Stabekk videregående skole og Fyrstikkalleen skole. Av tilbakemeldingene:

– Jeg synes det var bra krimplott, og at det var spennende saker som har skjedd på ekte.

– Vi fikk et innblikk i hvordan man jobber med krimsaker.

– Morsom måte å aktivere egen tenking.

– Animasjonene var veldig fine.

– Jeg likte at det var interaktive oppgaver, for da fikk man se de feilene eller riktige svarene man har.

– De skriftlige oppgavene åpner for mer refleksjon og det er bra.

– Man kunne ganske enkelt komme fram til svarene på oppgave ved å bruke teksten, men man måtte likevel tenke selv.

Programmet er spesielt tilpasset videregående-elever som følger programfagene Biologi 2 og Teknologi og forskningslære, men det er åpent tilgjengelig på Viten.no og kan i prinsippet brukes av alle som har lyst til å prøve seg.

– Men det er nok en fordel å gå gjennom programmet i en klasse med en lærer. Vi har kjørt flere utprøvinger i klasserommet før vi la ut det ferdige programmet, og erfaringene viser at samarbeidet med en lærer og diskusjonene etterpå gir bedre læring, oppsummerer Wenche Erlien.