Artikkel
Hvorfor treffer bølgene alltid nesten vinkelrett på stranda?
Hvorfor treffer bølgene alltid nesten vinkelrett på stranda?
Det finnes en søt, liten formel, og med en linjal kan du selv teste forklaringen.
– Stråleteorien går ut på at man tenker seg bølgegrupper som partikler som forplanter seg, sier matematiker Susanne Støle-Hentschel.
Hun er nettopp ferdig med en doktorgrad ved UiO. Der har hun forsket på å finne en algoritme som kan bidra til å beregne hvordan bølgene på havet utvikler seg.
– Retningen til bølgene kan for eksempel endre seg over tid hvis bunntopografien endrer seg, sier Støle-Hentschel til Titan.
Dette betyr at retningen på bølgekammene endrer seg avhengig av «terrenget» på bunnen.
Stråleteori
Stråleteorien er en teori for lys. Den beskriver lys med rette linjer.
Linjene endrer retning i forbindelse med brytning og refleksjon, slik som i linser og speil.
Stråleteorien kalles også geometrisk optikk.
Langsomt mot land
Nær land, og særlig ved en langgrunn strand, endrer topografien seg mer enn det den gjør lenger ut. Det blir grunnere.
– Og det er i denne retningen avbøyingen skjer, sier Støle-Hentschel.
Hun sammenligner det med en lysstråle som avbøyes rundt en nøytronstjerne. Men det er altså sjøbunnen som «holder igjen» bølgene.
En søt, liten formel
Som matematiker er Støle-Hentschel selvfølgelig klar med en formel og noen utregninger.
– Hastigheten til en bølgegruppe er avhengig av dybden, begynner hun.
Hastigheten (c) er lik kvadratroten av høyden (h) ganget med gravitasjonskonstanten (g):
Gravitasjonskonstanten er alltid den samme. Det er derfor den kalles en konstant. Dermed er det høyden, i dette tilfellet sjødybden, som sender hastigheten opp eller ned.
Dybden vil stort sett være lavere nærmest land. Dermed blir hastigheten også lavest nærmere land.
– Jo dypere det er, jo fortere går det. Delen av bølgekammen som er nærmest stranden, blir langsommere. Dermed dreier bølgen i den retningen, sier Støle-Hentschel.
Prøv selv med en linjal
Hun ber deg tenke deg at du holder en linjal med to hender. Linjalen skal være bølgekammen.
– Anta at du har en strand på høyre side. Hvis du nå beveger linjalen framover, må din høyre hånd bevege seg langsommere enn din venstre hånd. Og siden linjalen ikke endrer form, må du dreier den mot høyre, forklarer Støle-Hentschel.
Til slutt skummer linjalen rett mot strandkanten i hele sin 30 centimeter lange bredde.
Les mer på Titan.uio.no
- Bedre bølgeberegninger – fjerner skyggen fra bølgenes mørke bakside
- Vakre formler
- En enkel matematisk formel for å finne kjærligheten
Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt
Kategorier
Aktuelt
Mest lest siste syv dager
Feil!
Forespørsel om mest lest returnerte en feilmelding.
Nyheter fra andre
[Ekstra] I år sorteres julegavene for første gang med monstermaskin
Les også
Sovjetisk lærdom: Pestbakterien kan kontrolleres, men ikke utryddes
Myndighetene i Sovjetunionen brukte enorme ressurser – og enorme giftmengder – i et forsøk på å utrydde pestbakterien som blant annet forårsaket Svartedauden. Bakterien lot seg ikke utrydde, men til gjengjeld lærte sovjeterne en bedre strategi for å bekjempe slike sykdommer.
Stemmer det at hver sjuende bølge er ekstra høy?
Svaret er nei. Men også litt ja.
«Love Is The Seventh Wave» sang Sting på albumet The Dream of the Blue Turtles i 1985. Han hadde nok verken matematikk eller fysikk i tankene.
Kan denne lemenbæsjen fortelle noe om årsaken til lemenår?
En student og en forsker krabber rundt i fjellheimen ved Finse på jakt etter bæsj fra lemen og andre gnagere.
Rød snø i sommerfjellet skyldes alge – en grønnalge
Algen Chlamydomonas nivali bidrar dessuten til å svekke albedoeffekten og dermed gjøre jorda varmere.