Artikkel

Nå kan du møte morgendagens naturformidlere

MNKOM-studenter øver på å holde foredrag
Noen av studentene ved MNKOM under generalprøven før de skal opptre på Kulturhuset i Oslo. Øverst: Veronica Danielsen og Kent Ove Rønning Valø. Nederst: Didrik Kruse og Karina Borlaug. Foto: Eivind Torgersen/UiO Bruk bildet.

Nå kan du møte morgendagens naturformidlere

I et halvt år har de øvd seg på å formidle komplisert forskning til folk uten fagkunnskaper. Tirsdag 4. juni var de oppe til muntlig eksamen. For åpen scene!

Oppdatert 5. juni 2019: Se alle foredragene nederst i artikkelen.

– Jeg kan love hakeslepp, gåsehud og kanskje en tåre, sier førstelektor Åsmund Husabø Eikenes.

Det er han som pusher og veileder studentene i den siste innspurten før foredragsbonanzaen på Kulturhuset i Oslo.

Alle deltakerne på kurset Formidling og vitenskapsjournalistikk (MNKOM) har forberedt hvert sitt innslag på fire minutter.

Vi fikk være med på generalprøven, der studentene opptrådte for hverandre. Etterpå ga de ros og skryt – og tips til hva det kunne jobbes med før alvoret på tirsdag.

– En gyllen mulighet

– Det er jo en utfordring å stå foran mange mennesker, men jeg tror man får veldig mye tilbake, sier Eirin Aders.

Hun tar en bachelor i biovitenskap og skal snakke om bakteriofager, bitte små virus som spiser bakterier.

– Jeg har ikke alltid vært så god til å formidle hjemme hva jeg synes er spennende med faget. Dette var en gyllen mulighet til å lære seg det bedre, sier Aders til Titan.

– Lurt å få trening

– For meg er dette å gå litt utenfor komfortsonen. Foredrag er en viktig kanal for å formidle vitenskap, og det er kjempelurt å få trening i det, sier Audun Rugstad.

Han er i ferd med å avslutte sin bachelor i biologi. På Kulturhuset skal han snakke om domestisering av dyr og hva som skjer med dyra når vi avler dem fram til å bli tamme.

– Jeg har alltid vært glad i å skrive. Det er viktig at vi som studerer realfag tar litt ansvar og forteller om det vi driver med på en god måte. Forskere sitter på mye kunnskap som er viktig for samfunnet, sier Rugstad.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

Audun Rugstad, Åsmund Husabø Eikenes og Eirin Aders
Førstelektor Åsmund Husabø Eikenes flankert av MNKOM-studentene Audun Rugstad og Eirin Aders. Foto: Eivind Torgersen/UiO Bruk bildet.

Ruster studentene til kamp

Nettopp dette samfunnsansvaret er motivasjonen for flere av de kommunikasjonsvillige studentene.

– Vi merker at det er flere som sier at de tar dette kurset fordi de trenger verktøy som gjør at de kan ta opp kampen mot falske nyheter, for å delta i nettdebatter og for å bidra til at demokratiet fungerer, sier Eikenes.

Omtrent halve kullet hans på 30 studenter består av biologer, men de møter også studentkollegaer fra flere andre institutter på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

– Det gjør at de ser sine egne fag i en større sammenheng, sier Eikenes.

Han håper han kan bidra til å ruste dem til å ta naturvitenskapen med ut i samfunnsdebatten, i politikken og i næringslivet.

– Målet er å gi dem verktøy, teknikker og inspirasjon til å våge å se på seg selv som formidlere av hele naturfagsmangfoldet, sier Eikenes.

I videoen under kan du se alle formidlerne i aksjon:

Kontaktperson:

Førstelektor Åsmund Husabø Eikenes

Les mer på Titan.uio.no

Les også

Brent jordhytte etter at feltskjæren Akulinin døde av pest på steppen i Kirgisia

Sovjetisk lærdom: Pestbakterien kan kontrolleres, men ikke utryddes

Myndighetene i Sovjetunionen brukte enorme ressurser – og enorme giftmengder – i et forsøk på å utrydde pestbakterien som blant annet forårsaket Svartedauden. Bakterien lot seg ikke utrydde, men til gjengjeld lærte sovjeterne en bedre strategi for å bekjempe slike sykdommer.