Beroligende funn etter angst- og sovemedisinbruk hos gravide

– Det er godt at vi av og til kan legge fram resultater som ikke gir grunnlag for engstelse, men som kan berolige gravide kvinner som bruker medisiner de trenger i korte perioder, sier forskeren Angela Lupattelli. Hun har pløyd gjennom data om 36 000 gravide som hadde brukt angst- og sovemedisiner.

by Bjarne Røsjø - 5. april, 2019

Legemidler som Valium og Vival har hatt dårlig ord på seg i mange år, kanskje helt siden The Rolling Stones sang hånlig om «Mother’s Little Helper» så tidlig som i 1966. Men legemidler med de samme virkestoffene – diazepam og oxazepam – brukes fortsatt ved behandling av angstlidelser, mens det beslektede legemidlet zopiklon brukes mot innsovningsvansker.

Gravide kvinner i Norge bruker hovedsakelig slike medisiner i lave doser og korte perioder. Postdoktor Angela Lupattelli ved Farmasøytisk institutt på UiO legger nå fram resultatene av en stor undersøkelse som omfatter data om hele 36 000 gravide kvinner samt medisinbruken og barna deres.

Lupattelli og kollegene ville vite om kvinner trygt kan bruke denne typen angstdempende medisiner og sovemedisiner under svangerskapet. Forskerne undersøkte derfor om barna til mødre som hadde brukt medikamentene fikk økt forekomst av ADHD-symptomer, eller reduserte motoriske evner og kommunikasjonsevner, fem år etter fødselen. Forskerne undersøkte også når i svangerskapet, og hvor lenge, de gravide kvinnene hadde brukt de aktuelle legemidlene.

Fant bare små og usikre effekter

– Det eneste vi fant, var at de fem år gamle barna hadde litt reduserte grovmotoriske evner hvis mødrene hadde brukt de aktuelle legemidlene mot angt eller depresjon mot slutten av svangerskapet. Men reduksjonen er så liten at den har liten klinisk betydning, forteller Lupattelli.

– Barna hadde også litt dårligere kommunikasjonsevner enn andre barn. Men forskjellene er små i forhold til barn av mødre som ikke har brukt medisiner. Vi kan heller ikke være sikre på at det er medisineringen som er årsaken til noen av de endringene vi fant, forteller Lupattelli.

Grovmotorikk handler om å bruke de store musklene i kroppen til å springe, sykle, klatre, gå osv. Det «motsatte» er finmotorikk, som er betegnelsen på for eksempel bevegelsene i hender og fingre når man skriver eller trer i en nål.

Gode medisinråd til gravide

Rundt 60 000 norske kvinner blir gravide hvert år, og ca. 600 av dem får bruk for medisiner mot for eksempel angst, depresjoner eller søvnproblemer under svangerskapet. Men gravide kvinner blir som regel ekskludert fra de kliniske studiene som legemiddelfirmaer gjennomfører før et nytt legemiddel kan godkjennes. Nye legemidler blir med andre ord ikke testet på gravide kvinner før de lanseres, og derfor arbeider forskere ved Farmasøytisk institutt isteden med å undersøke effekten av legemidlene etter at gravide kvinner har brukt legemidlene. Dette er en svært krevende oppgave.

Angela Lupattelli er tilknyttet forskergruppene PharmaSafe og PharmaTox, som arbeider med å tette kunnskapshull som skyldes manglende klinisk testing. Lupattelli og kollegene ønsker at gravide kvinner skal kunne få tilgang til sikker kunnskap om fordeler og ulemper ved medisinbruk, og de er derfor i gang med en rekke prosjekter der ulike medisingrupper skal undersøkes.

Denne gangen har fire norske og to amerikanske forskere undersøkt langtidsvirkningene av angstdempende midler og sovemidler som inneholder virkestoffer av typen benzodiazepiner (som oxazepam og diazepam). Medisinene brukes fortrinnsvis i korttidsbehandling. Blant de angstdempende medisinene på det norske markedet finner vi Stesolid, Valium, Vival, Sobril og Xanor. Benzodiazepiner brukes også i sovemedisiner som Apodorm, Mogadon og Imovane.

Forskerne har også undersøkt sovemedisiner i gruppen som kalles Z-hypnotika, og som selges under merkenavnene Zolpidem og Stilnoct i Norge. Disse medisinene inneholder virkestoffer som er beslektet med benzodiazepiner, mer er mindre utsatt for å gi avhengighet.

Ikke grunnlag for engstelse

Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa) er en av verdens største helseundersøkelser og inneholder et vell av data om 114 500 barn, 95 000 mødre og 75 000 fedre. Angela Lupattelli forteller at forskerne denne gangen hentet ut data om tre grupper kvinner som hadde brukt de ovennevnte medisinene og barna deres – fem år senere.

– Den første gruppen besto av ca. 5000 kvinner som hadde hatt søvnproblemer under svangerskapet. Den andre gruppen, med ca. 4000 kvinner, besto av kvinner som hadde vært plaget av angst eller depresjon. Den tredje gruppen besto av kvinner som hadde vært plaget av smerter under svangerskapet, og her undersøkte vi data om tilsammen 27 00 kvinner, forteller Lupattelli.

– Det mest interessante med denne undersøkelsen er altså at vi bare fant noen usikre effekter hos barn av kvinner som hadde brukt disse medisinene sent i svangerskapet, og at vi ikke fant noen effekter hos barn av kvinner i de to andre gruppene. Det er godt at vi av og til kan legge fram resultater som ikke gir grunnlag for engstelse og som kan berolige gravide kvinner som bruker medisiner de trenger i korte perioder, kommenterer Lupattelli.

Mulige bakenforliggende årsaker

Lupattelli understreker at barnas reduserte grovmotoriske og kommunikative evner ved femårsalderen er så små og usikre at de ikke har klinisk relevans. Sagt på en annen måte: Dette er ikke noe legene trenger å tenke på når de vurderer å skrive ut resepter til kvinner som trenger medisiner på grunn av søvnproblemer, angst, depresjon eller smerter – så lenge medisinene brukes i korte perioder og lave doser.

– De effektene vi har funnet, kan også skyldes bakenforliggende eller konfunderende årsaker. Man kan for eksempel tenke seg at kvinner har en tendens til å bli mer stresset mot slutten av svangerskapet, når fødselen nærmer seg. Kanskje er det også slik at kvinner med angst og depresjon tar større doser enn kvinner med søvnproblemer eller smerter. Vi kan heller ikke utelukke miljøfaktorer som vi ikke kjenner til ennå, påpeker Lupattelli.

Fortsetter undersøkelsene

Til tross for de betryggende resultatene, kan ikke Angela Lupattelli garantere 100 prosent at medisinene som omfattes av undersøkelsen er helt trygge for gravide kvinner.

– Vi har ennå ikke undersøkt om disse medisinene øker risikoen for premature fødsler, spontanaborter, medfødte misdannelser osv. Men resultatene fra denne undersøkelsen virker uansett betryggende i forhold til barns motorisk og atferd utvikling. Det vi kan si, er at kvinner som tar disse medisinene under svangerskapet, i samråd med legen, ikke bør ha dårlig samvittighet, sier hun.

– Medisinene vi har undersøkt denne gangen har vært litt uglesett i mange år, men det er jo faktisk slik at også gravide kvinner trenger medisiner fra tid til annen.

Angela Lupattelli har nylig fått tildelt prosjektmidler fra Norges forskningsråd-ordningen FRIMEDBIO - Unge forskertalenter. Dette vil gi henne mulighet til å jobbe videre med forskningen sin og studere sikkerhet ved bruk av av antidepressiva i svangerskapet – for både mor og barn.