Det var nesten fullt hus i vår storstue, Sophus Lies Auditorium, da årets Innovasjonskonferanse ble arrangert denne uken. Jeg hadde gleden av å innlede før statsråd Iselin Nybø sto for den offisielle åpningen av konferansen. Her kan du lese min åpningstale, som var en ultrakort gjennomgang av digitaliseringens historie pluss litt til.

---------------------------------

En rask reise gjennom digitaliseringens historie, og litt forbi!

Kjære statsråd, gjester og kolleger!

Hjertelig velkommen til Universitetet i Oslo, Sophus Lies Auditorium og Innovasjonskonferansen 2019. Tema i dag er «Fra data til innsikt», men før våre egne forskere og våre gjester skal snakke om dette har jeg gleden av å ta dere med på en ultrakort reise gjennom digitaliseringens historie. Jeg vil også spekulere litt om hvordan digitaliseringen vil arte seg i tiden fremover og hva digitalisering betyr for samfunnsutviklingen.

Bærekraft

La meg starte med fremtiden. Univeritetet i Oslo har i løpet av det siste året utviklet en ny strategi for realfag og teknologi der blikket er rettet mot 2030. Denne strategien lanseres her i disse lokalene om en snau måned, nemlig 4. februar 2019. Bærekraft står sentralt i denne strategien, noe som selvfølgelig ikke vil overraske noen. Men, hva har bærekraft med digitalisering å gjøre?

Veldig mye, er mitt kort svar. Moderne forskning og utdanning drives fremover av digitaliseringen og de fleste innovasjoner i dag innholder digitale komponenter.

FNs bærekraftsmål kan ikke realiseres uten ny og avansert bruk av digitale løsninger. Videre er beregningsorientert vitenskap avgjørende viktig, både for å oppnå økt forståelse av hva de store globale utfordringer innebærer og når vi skal finne bærekraftige løsninger som skal gi verden sikker tilførsel av fornybar energi - til alle, gode retteferdige helseløsninger - til alle, eller forsvarlig tilgang til mat til verdens økende befolkning.

Konvergens

Den eksplosive digitaliseringen av alt som kan digitaliseres medfører at verden, på mange små og store områder, konvergerer! Fag, metoder, bransjer og idéer med forskjellig utgangspunkt nærmer seg hverandre og skaper nye sammenhenger og nye, mer eller mindre, helhetlige løsninger. Konvergens fører til at nye arbeidsformer etableres, at nye fagområder skapes, og at nye problemstillinger oppstår og løses.

Digitaliseringen, med tilgang til stadig større datamengder, er trolig den sterkeste og mest sentrale driveren av de fleste konvergerende fenomener i samfunnet, enten det er bransjer som smelter sammen, eller f.eks. at maskinlæring eller avansert dataanlyse brukes for økt erkjennelse på stadig flere områder. Dette skjer ikke bare innen medisin, realfag og teknologi, men også i stadig større utstrekning innen humanistiske og samfunnsvitenskapelig fag.

Min hypotese er at vi nå går inn i en periode der denne konvergensen vil svare tilbake og drive digitaliseringen til nye nivåer. Konvergensen, sammen med økt datakraft og bedre informasjonsteknologiske metoder, har bidratt til at kunstig intelligens, nok en gang, settes på dagsorden over hele verden – denne gangen med enda større tyngde en forrige gang.

Hånd og fingre

Når vi mennesker begynte å drømme om å lage en maskin som kunne regne vet jeg ikke, men vi startet trolig å regne med hånd og fingre for mange tusen år siden.

At vi har 10 fingre er selvfølgelig årsaken til 10 ble grunntallet i vårt tallsystemet. At 12-tallsystemet har blitt mye brukt skyldes trolig at tallet 12 kan deles på mange heltall (1,2,3,4,6 og 12), men noen har lurt på om også den utstrakte bruken av 12 som grunntall også  kommer fra hånd og fingre. En hånd har fem fingre – en tommel pluss de fire «rette» fingrene. De fire rette fingrene har tilsammen 12 ledd og tommelen skal vissnok ha blitt brukt som en tellepeker mot disse 12 leddene.

Kuleramma og tallet NULL

Den første kuleramma ble trolig laget i Mesopetania for 5500 år siden. Vårt tallsystem oppsto basert på oppdagelsen av tallet NULL. Det skjedde i India for omlag 2400 år siden. Dette er etter mitt skjønn verdenshistoriens viktigste oppdagelse, ved siden av skriftspråket.

Den første regnemaskinen

Den første mekaniske regnemaskinen som kunne alle fire regnearter stammer fra slutten av 1600-tallet, nærmer bestemt 1694, og ble utviklet av Wilhelm Gottfrid Leibniz – en av mine store favorittoppfinnere gjennom historien. Prinsippene for addisjon, substraksjon, multiplikasjon og divisjon ble mekanisert.

Verdens første programmerer

Deretter tok det omlag 150 år før et nytt viktig sprang kom. Engelskmannen Charles Babbage forsto at en effektiv regnemaskin måtte ha et minne, eller hukommelse. Den mest kjente av Baggage sine maskiner var den analytiske maskinen som hadde et minne og kunne programmeres.

Matematikeren Babbage hadde en student med navnet Augusta Ada King, Countess of Lovelace. Hun var forøvrig datter av den kjente poeten Lord Byron. Ada Lovelace, som hun er mest kjent som, utviklet programmer for den analytiske maskinen. Hun er i dag kjent som verdens først programmerer. Verdens første programmerer var altså en kvinne.

Den elektroniske regnemaskin

Skal dette bli en rask gjennomgang av datamaskinens og digitaliseringens historie må vi flytte oss til midten av 1900-tallet. John von Neumann forstå at en elektronisk regnemaskin, i tillegg til regneenheten som kan dateres tilbake til Leibniz og hukommelse som stammer fra Babbage, trengte maskinen en kontrollenhet eller en klokke. Basert på Von Neumanns konstruksjon tok det ikke lang tid før verden fikk sin første elektroniske regnemaskin, eller datamaskin som vi kaller det i dag. Det skjedde rett etter andre verdenskrig.  Von Neumanns arkitektur har vært standard helt frem til i dag. I dag er arkitekturen i datamaskinens kjerne litt annerledes, og årsaken er at i dagens datamaskiner er det ofte to eller flere regneenheter som bruker ett minne.

Informatikken blir til

Omtrent samtidig med utviklingen av de første elektroniske regnemaskiner ble informatikk-faget født gjennom et banebrytende arbeid utført av Alan Turing på 1930-tallet. Etter annen verdenskrig la også Turing frem sine tanker om hva fremtidens datamaskiner faktisk kunne utføre. Turing definerte det området vi i dag kaller kunstig intelligens.

Ole Johan og Kristen

Norges absolutte høydepunkt i datamaskinens og informatikkens historie er det som skjedde på 1960-tallet da Ole Johan Dahl og Kristen Nygaard fant opp objekt-orientert programmering. De realiserte dette gjennom å utvikle det objekt-orienterte programmeringsspråket Simula. Tilnærmet 100% av alle datasystemer i dag er utviklet gjennom bruk av objekt-orienterte teknikker og objekt-orienterte programmeringsspråk.

Sammen med Von Neumanns og Turings resultater før, under og etter andre verdenskrig, utviklingen av Internett og transistoren omkring 1970,  regnes arbeidet til Dahl og Nygaard blant de absolutt mest betydningsfulle oppfinnelser i informatikkens historie. For dette banebrytende arbeidet fikk Dahl og Nygaard Turing-prisen i 2001  - en pris som også kalles for informatikkens Nobelpris.

Oslo-algoritmen

Har noen av dere hørt om Oslo-algoritmen? Jeg har ganske sikker på at svært få av dere har hørt om den, men jeg vil mene at alle her, i en eller annen form, enten har brukt algoritmen eller eier en gjenstand som er konstruert ved hjelp av algoritmen. Oslo-algoritmen ble utviklet i nabobygget her, Niels Henrik Abels hus, av vår egen Tom Lyche og to gjestende amerikanerne Richard Riesenfeld og Elain Cohen. Det skjedde i 1979. Midt på 1990-tallet ble denne algoritmen og varianter av denne algoritmen standard i alle systemer for tegning og konstruksjon av kurver og flater.

Voldsom vekst

Fra 1970 og frem til i dag har datamaskinene erobret verden og alt som kan digitaliseres blir digitalisert. Vi har store datamaskiner som utfører mange milliarder millioner regneoperasjoner per sekund, vi har datasystemer som driver samfunnet fremover og datasystemer som styrer vår hverdag. Vi har alle en datamaskin i lommen og denne er koblet til et hav av tjenester og informasjon vi kan hente fra hele verden. Denne datamaskinen i lommen fungerer også som det vi en gang i tiden kalte en telefon.

Verden og våre liv er gjennomdigitalisert og denne gjennomdigitaliseringen ble på en måte fullført for omlag 10 år siden da penger ble «bits and bytes». Vi fikk betalingsløsninger på nett. I dag utgjør mynter og sedler en stadig mindre del av verdens penger. Selv om jeg mener at verden og våre liv for lengst er gjennomdigitalisert, fortsetter digitaliseringen med full kraft!

Fra data til innsikt

Året er 2019. Året har akkurat startet og dagens tema er «Fra Data til Innsikt». Det samles og produseres enorme datamengder. Mye av dette er ganske sikkert søppel, men det ligger også enorme mengder kunnskap i de dataene som er samlet inn og enda mer i det som vil bli samlet inn i fremtiden. Data kommer fra ulike kilder og i ulike former. Det er derfor viktig å utvikle metoder og systemer som gir god tilgang til riktige data til riktig tid. Disse dataene skal gjennom ulike analyser før kunnskap presenteres og forhåpentligvis gir oss ny innsikt om etter eller annet. Denne verden består av mange begreper,

•  «Artifical intelligence» – hva er det?
• «Data Science» - hva er det?
• «Big data» - Hva er det
• «Deep learning» - hva er det?
• .....osv.

Dagen i dag vil gi noen svar og ny innsikt, men mye gjenstår og fremtiden vil gi oss enda flere svar og enda mer innsikt. Det viktigste, for oss alle, er å forholde oss til at digitaliseringen av samfunnet og våre liv foregår med stort trykk.  Alle er med på digitaliseringen, enten vi vil eller ikke.  Ganske enkelt, men allikvel nokså krevende å forholder seg til!

Overalt og alle steder

Vi drømmer ikke lenger om å lage en regnemaskin. Den har vi fått! Regnemaskinen er datamaskinen, og selv om denne datamaskinen alltid regner på alt den gjør oppfatter vi at den gjør mye mer enn å regne.

Etter hvert som tiden gikk ble noen få datamaskiner til mange ti-talls millioner og milliarder med datamaskiner, store og små, koblet sammen i et globalt nettverk. Disse datamaskinen kjører millioner av datasystemer, hele tide. Et av disse systemene heter facebook, et annet system finner du i din kaffemaskin. Noen datasystemer må bare være der og virke hele tiden. Hvis ikke, bryter samfunnet sammen. Sikkerhet blir stadig viktigere. Alle disse systemene gjør en haug med ting for oss mennesker, enten vi er på jobben eller sitter hjemme i stua.

Bærekraft

La meg runde av som jeg startet, og se litt fremover. Innsikt er bra og det er liten tvil om at eksisterende og nye data samlet fra et hav av kilder bidrar til økt innsikt på mange områder. Det gjelder også når FNs bærekraftmål skal adresseres og om mulig nås. Jeg er optimist, men vi har definivt en stor jobb foran oss.

Digitalisering og beregningsorientert vitenskap vil være avgjørende når verden skal finne fremtidens bærekraftige løsning.  Innsikten må brukes med klokskap og kanskje dette seminaret om et par år har tittelen «Fra data til visdom».

Takk for oppmerksomheten!