Som seg hør og bør i romjula tenker man litt tilbake på året som har gått. Prøvde å tenke litt rundt viktige og mindre viktig nyheter og hendelser fra 2018, men måtte gi opp. Det endte allikvel opp med noen refleksjoner verd et lite innlegg ved årets slutt. GODT NYTT ÅR!

Dette er N-te året på rad, hvor N er et tall betydelig større enn 10, jeg forsøker å bruke noen timer i romjula på å tenke gjennom hva som har skjedd i året som har gått, og ikke minst om det har skjedd noe som skiller seg spesielt ut det siste året i forhold til tidligere år. Denne øvelsen har jeg egentlig aldri fått til, dvs. aldri klart å skrive noe som jeg anser for rimelig helhetlig og fornuftig. Denne romjula har jeg gjort nok et forsøk på tenke gjennom dette, og i år klarte jeg i det minste å skrive noe. Det et dette skriveriet du har begynt å lese på nå. Håper det oppfattes som rimelig fornuftig!

Sapiens

Resultatet, altså denne teksten, ble imidlertid noe helt annet enn jeg i utgangspunktet hadde planer om å få til. Endringen, som oppsto i mine tankerekker da jeg arbeidet med dette, er nokså sikkert inspirert av at jeg i juleferien har lest Sapiens, En kort historie om menneskeheten av Yuval Noah Harari. Denne boka er godt kjent for mange, og jeg kan, som de fleste anmeldere også har gjort, sterkt anbefale at den leses. Boka er morsom, interessant, og den har skapt noen refleksive tanker jeg aldri har vært innom tidligere i livet.

Det store kunnskapslageret og «glemmeboka»

Det har skjedd mye i 2018, men etter min vurdering har det skjedd verken mer eller mindre enn forventet. Videre kan jeg ikke se, basert på mengden nyheter og hendelser innen mitt oppmerksomhetsområde, at 2018 skiller seg nevneverdig fra tidligere år. Menneskehetens samlede lager med kunnskap har i 2018, som tidligere år, sakte men sikker bygget seg opp ved hjelp av et stort antall nyheter og hendelse, mange små og ubetydelig, men som i sum utgjør mye, og noen få store nyheter og hendelser. Hva som er stort og smått er vanskelig å vurdere, men vi kan med sikkerhet si at det finnes saker som har blitt blåst opp til å være store i 2018, men som, i beste fall, bare blir paranteser når den endelige historien skrives. Noe ting vi vet i dag vil helt sikkert også havne i den velfylte «glemmeboka».

Viktig, viktigere, viktigst,....,uviktig

Når jeg nå gjør denne øvelser for N-te gang, dvs. reflekterer ved årets slutt ble det altså ikke en oppsummeringen av de viktigste nyhetene og hendelsene, men langt på vei det motsatte. Det er selvfølgelig åpenbart at jeg oppfatter at noen nyheter og hendelser er viktigere enn andre nyheter og hendelser, men jeg vet ikke hvor viktig disse nyhetene og hendelsene egentlig er. Videre er det helt sikkert store nyheter og hendelser i 2018 som jeg ikke har klart å fange opp, men som i ettertid viser seg å være viktig. Det ble derfor ingen liste, selv om jeg kunne ha laget en slik liste og uttrykt at denne listen er basert på subjektiv vurderinger og at innholdet kun er basert på innhold fra mitt oppmerksomhetsområde. Det klokeste er å vente til menneskeheten eller samfunnet velger det viktige fremfor det uviktige. Mye klokt om å tenke slik i Sapiens, boka jeg refererte til innledningsvis.

Et romjulsaktuelt eksempel

Mens jeg tenke på dette i romjula, dukket det opp en artikkel av prorektorene Irgens og Krogh der de publiserer sin «10-på-topp»-liste over nyheter og hendelser i og for universitets og høyskolesektoren i 2018.  Spenstig forsøk, men det mest interessante er at Irgens og Krogh lager en liste som er tilnærmet fri for nyheter og hendelser fra det vi faktisk driver med i sektoren, nemlig utdanning, forskning og det å bidra til at utviklet kunnskap tas i bruk. Når det er sagt er det absolutt interessant å notere hva prorektorene ved to av byens utdanningsinstitusjoner er opptatt av!

Jeg er, som jeg har forklart over, ikke i stand til å lage en slik liste. Basert på mitt oppmerksomhetsområde har jeg imidlertid vurdert om forslagene fra Irgens og Krogh eventuelt kunne komme inn på en liste hos meg. Konklusjonen, etter noen timers fundering, er at kun ett av punktene til Irgens og Krogh ville vært kandidat for en eventuell liste fra meg. Det er selvfølgelig at Norge i 2018 fikk en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdannning. Jeg ville imidlertid valgt å kommentere den planen helt annerledes enn det Irgens og Krogh gjør. Min kommentar hadde vært noe i retning av det jeg skrev i en artikkel fra tidligere i høst der jeg presenterte mine forventninger til langtidsplanen – forventninger som i all hovedsak er innfridd.

Nye nyheter og hendelser i et nytt år

Snart er det ganske normale året 2018 over, og det er overveiende sannsynlig at også 2019 blir en ganske normalt år. Jeg har selvfølgelig noen ønsker for 2019, men de får jeg komme tilbake til ved en annen anledning.

GODT NYTT ÅR!