Forskningsresultater fra FRONT viser at langt flere kvinnelige vitenskapelig ansatte rapporterer om en gjennomgående utfordrende forskerhverdag enn sine mannlige kollegaer.

Denne saken ble først publisert på Khrono 20. november 2018.

Fredag 9. november samlet Det matematisk-naturvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) 200 deltagere til likestillingskonferansen FRONT – Female Researchers On Track. Likestillingsombudet, viserektorer ved UiO og Kungliga Tekniska Høgskolan (Sverige), rektor ved OsloMet, Forskningsrådet og anerkjente nordiske forskere diskuterte forskningspolitiske tendenser, utfordringer, overordnede mål og tiltak; tilstanden i Norge og Europa, bias og akademiske meritokratier som hemmere for likestilling, og likestilling som et bærekraftsmål i et høyere utdannings- og forskningsperspektiv. Videre ble det presentert erfaringer fra FRONT, som har vært konsentrert rundt ledelses- og organisasjonsutvikling, opprykkstiltak og kulturendring basert på kunnskap gjennom forskning i egen organisasjon.

Vedvarende kjønnsskjevhet i akademia er å betrakte som et akademisk problem. Dette krever særskilt oppfølging fra ledere og ansatte i sektoren.

Økt kjønnsskjevhet fra studentnivå til professornivå

Andelen kvinner blant norske studenter er hele 60 prosent, mens andelen kvinner i akademiske toppstillinger utvikler seg overraskende sakte. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO har en akkumulert kjønnsskjevhet fra studentnivå (40 prosent) til professornivå (19 prosent). Dette er kjent som «the leaky pipeline», der man systematisk rekrutterer færre kvinner enn det rekrutteringsgrunnlaget tilsier (Figur 1). Denne utfordringen deler fakultetet med andre europeiske universitetsmiljøer. Hypoteser som at denne akkumulerte kjønnsskjevheten bare skyldes fagtradisjoner og etterslep, eller at det eksisterer et objektivt bedømmelses og ansettelsessystem som vil føre til endringer av seg selv, har liten vitenskapelig støtte.

Kjønnsfordeling fra kandidat til professor ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO. Kilde: DBH, illustrert av Anagram Design

Fagområdene ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er helt sentrale for den rivende teknologiske utviklingen. Bygging av et bærekraftig samfunn forutsetter et mangfold av forskningsperspektiver, med utdanning av kandidater fra bredden av befolkningen. Det er nok å peke på den rivende utviklingen innen kunstig intelligens som et eksempel der mangfold inkludert kjønn kan ha betydning. Vedvarende kjønnsskjevhet i akademia er å betrakte som et akademisk problem. Dette krever særskilt oppfølging fra ledere og ansatte i sektoren.

Målet er langsiktig kulturendring

Kunnskapsprosjektet FRONT har hatt som mål å skape en langsiktig kulturendring for økt likestilling og kjønnsbalanse ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Med finansiering fra Forskningsrådets BALANSE-program har fakultetet i samarbeid med Senter for tverrfaglig kjønnsforskning søkt ny kunnskap, læring og innovative tiltak gjennom forskning.

Forskningsresultater fra FRONT viser at langt flere kvinnelige vitenskapelig ansatte rapporterer om en gjennomgående utfordrende forskerhverdag enn sine mannlige kollegaer. Et svært vellykket tiltak i FRONT har vært programmet for kvinnelige toppforskere, med fokus på nettverksbygging og søknadsskriving: I løpet av prosjektperioden har 15 deltagere levert over 100 forskningssøknader om finansiering fra EU og nasjonalt, med godt tilslag.

Forankring i toppledelsen ved fakultetet og instituttene har vært en avgjørende faktor for å lykkes med FRONT, men kontinuerlig lederutvikling som inkluderer alle ledere nedover i organisasjonen er påkrevet. Prosjektet deler fortløpende publiserte forskningsresultater på sin nettside.