Fagdidaktikeren er en slags 'tusenkunstner' som må bevege seg mellom svært ulike former for kunnskap og refleksjon. Det er i alle fall det Svein Sjøberg sier. Han er fysiker og pedagog og ekspert på naturfagenes didaktikk. Det var Sjøbergs kjente lærebok Naturfag som allmenndannelse jeg brukte som første innføring i den didaktiske verdenen.

Og det er Sjøbergs sammenlikning med tusenkunstneren jeg ofte tenker på når jeg drar på jobb. Det er kanskje lurt å ta utgangspunkt i hverdagen min her i Perth: Den nye forskningsgruppa mi er del av OzGrav, som er et stort, australsk senter for gravitasjonsbølgefysikk. Det er på grunn av denne tilknytningen at jeg har kontor i fysikkbygningen. Hver gang jeg kommer inn i bygningen, blir jeg minnet om at fysikere prøver å forstå universet. Fysikere er stort sett opptatt av partikler og rommet rundt dem:

Ved hovedinngangen til fysikkbygningen blir besøkende minnet om at fysikken dreier seg om å forstå partikler og rommet rundt dem. Foto: Magdalena Kersting

"We are accustomed to speak of heat, of cold, of color. In reality there are atoms and space."

Selv om det akademiske hjemmet mitt er på Fysisk institutt, stikker jeg innom kollegaer ved det utdanningsvitenskapelige fakultetet ganske ofte. Det er fordi jeg bruker samfunnsvitenskapelige metoder for å undersøke hvordan elever lærer fysikk. Istedenfor å snakke fysikk, blir det mye snakk om læringsprosesser og hvordan elever lærer gjennom deltakelse i ulike praksiser på skolen.

Det er her ved UV-fakultetet at folk hilses på følgende måte:

"Education is not preparation for life; education is life itself."

Jeg liker disse to sitatene som på en fin måte viser at fysikkdidaktikk ligger mellom fag og pedagogikk. Selv om de fleste har en nokså god forestilling av hva fysikk og pedagogikk innebærer, er det ikke så lett å skjønne hva det er fysikkdidaktikk dreier seg om.

En grunn til at det er vanskelig å finne på en god definisjon på fysikkdidaktikk, er dens tverrfaglige natur. Som stipendiat i fysikkdidaktikk jobber jeg på tvers av fag og ulike kunnskapstradisjoner fordi læring og undervisning ikke følger faglige grenser. Jeg synes det er spennende å få belyse læring i fysikk fra en rekke ulike sider gjennom ulike fag.

Hvilken rolle spiller læring og utdanning? Det er dette spørsmålet forskere ved UV-fakultet er opptatt av. Foto: Magdalena Kersting

Mangesidig jobb

Forskningsoppholdet mitt i Perth er et godt eksempel på at fysikkdidaktikk har mange sider. For det første samarbeider jeg med fysikere som holder på med å utvikle nye metoder til å detektere gravitasjonsbølger. For det andre forsker jeg på elevers begrepsmessige forståelse. Dette innebærer at jeg holder kurs i formidling av moderne fysikk og at jeg står foran fysikkelever og forklarer relativitetsteorien på en kvalitativ måte.

I tillegg deltar jeg på seminarer som tar opp kvalitative og kvantitative forskningsmetoder. Det er mye som skal læres når man er på vei til å bli fysikkdidaktiker.

Trenger praktiske ferdigheter

Til syvende og sist er hovedprosjektet mitt praktisk orientert: Jeg er blitt del av et team som utvikler nye utstillingsobjekter som skal installeres på Gravity Discovery Centre, et vitenskapssenter som fokuserer på formidling av astronomi og relativitetsteori.

Det å designe nye læringsaktiviteter innebærer ikke bare å ha teoretisk kunnskap om fysikk og læring, men det er like viktig å få kommunisert ideene på en spennende måte. Ikke minst trenger vi noen praktiske ferdigheter også.

Det er klart at det ikke finnes et definitivt svar på hva fysikkdidaktikk er. Én ting er jeg imidlertid sikker på: Jeg er blitt tusenkunstner i Australia!

Mer på Titan.uio.no:

• – Data er et fantastisk tenkeverktøy
• Har frisket opp Einstein for dagens skoleelever
• Fysikkens fem største oppdagelser