Vi advarer mot å regionalisere forskningsfinansieringen fordi det vil redusere kvaliteten i norsk forskning og svekke norsk næringslivs konkurranseevne.

Selv om regjeringspartiene er blitt enige med KrF om de nye regionenes oppgaver er det fremdeles uklart hvor mye av forskningsfinansieringen som skal regionaliseres. Hagenutvalget har foreslått å flytte halvparten av potten til næringsrettet forskning fra Forskningsrådet og la fylkeskommunene styre pengene. I enigheten på Stortinget pekes det på at forskningsinnsatsen i regionene skal styrkes, men det skal arbeides nærmere med å konkretisere hva dette betyr i praksis. Vi vil advare mot å regionalisere forskningsfinansieringen fordi vi mener det vil redusere kvaliteten og svekke norsk næringslivs konkurranseevne.

Mindre igjen for pengene

En slik reform vil åpenbart øke administrasjonskostnadene. Norges forskningsråd har i dag et effektivt apparat som dekker hele landet og gode mekanismer for å velge de beste prosjektene. For oss hadde det vært mer logisk å gjøre det motsatte av det Hagen-utvalget foreslår, nemlig å flytte alle konkurranseutsatte midler som understøtter norsk forskning til Norges forskningsråd. Dette vil bidra til å sikre høyere kvalitet, mer penger til forskning og mindre til administrasjon. For oss er det åpenbart at vi som en liten nasjon må satse på de beste prosjektene med tanke på forskningskvalitet, innovasjonsgrad og verdiskapingspotensial, uavhengig av hvor bedriftene og forskningsmiljøene måtte befinne seg i landet.

Konkurranse stimulerer kvalitet

De største utfordringene i forskningspolitikken i Norge handler om å styrke kvaliteten og skape et sterkere engasjement fra næringslivet. Vi kan ikke forvente at Norge vil satse vesentlig mer midler på forskning i fremtiden. Det synes å være tverrpolitisk enighet om at det ønskede nivået er nådd, og da er det svært farlig å spre midlene tynt utover. For å sikre høy kvalitet i forskning kreves en viss konsentrasjon av forskningsinnsatsen. En spredning av midlene slik Hagenutvalget foreslår vil medføre redusert konkurranse om midlene. Det er svært uheldig når vi vet at den sterke konkurransen om forskningsmidler som har vært de siste årene har bidratt til å heve kvaliteten i norsk forskning.

Det er etablert flere gode virkemidler rettet mot næringslivet for å stimulere til mer forskning. Disse finansieringsmekanismene har i all hovedsak vært vellykket, både for å stimulere forskningsinnsatsen i næringslivet og for å styrke samarbeidet mellom næringsliv og forskningsinstitusjoner.

Den europeiske forskningsarenaen blir stadig viktigere for næringslivet over hele landet. Denne arenaen gir tilgang til viktig finansiering, brede nettverk og ny kunnskap fra den internasjonale forskningsfronten. Derfor er det viktig at det er god sammenheng mellom den utøvende forskningspolitikken i Norge og de prioriteringer som gjennomføres i EU. For et lite land som Norge krever dette overordnet styring og utstrakt koordinering av forskningsinnsatsen. Denne rollen ivaretas i dag godt av Norges forskningsråd, og vi frykter at en oppsplitting av det næringsrettede forskningssystemet vil svekke denne helheten.

Svekker norsk næringsliv

Et sterkt og konkurransedyktig norsk næringsliv er grunnlaget for vår fremtidige velferd. Norsk næringsliv er avhengig av sterke, norske forskningsmiljøer med internasjonal konkurransekraft. Regjeringen har gjort mye for å styrke kvaliteten i norsk forskning, blant annet gjennom strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren. En oppsplitting av forskningsfinansieringen vil føre oss i motsatt retning. Regional konkurranse om begrensede forskningsmidler vil etter vår mening ikke bidra til mer effektiv ressursbruk og vil føre til en fragmentering som går på bekostning av kvalitet. Det vil kunne svekke norsk konkurransekraft, både for norske forskningsmiljøer og blant konkurranseutsatte bedrifter som opererer i globale markeder.

En svært forkortet versjon av dette innlegget sto i Aftenposten 18. september 2018.