Den andre av årets fire doktorkreeringer er gjennomført. Her kan dere lese gårsdagens tale til kandidatene.

---------------------------

Universitetet i Oslo driver kunnskapsutvikling i en verden i endring. Ny kunnskap produseres som grunnlag for å produsere enda mer ny kunnskap. Vi, ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, gjør dette innen matematiske fag, innen naturvitenskap og innen de muliggjørende teknologiene – nanoteknologi, bioteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. 

En stor og viktig del av kunnskapsutvikling utføres av dere – våre doktorgradskandidater som i dag bli kreert her i vår vakre Aula.

Kunnskapen som dere doktorgradskandidater har produsert har gitt samfunnet økt erkjennelse på viktige områder, ny og viktig kunnskap for å skape fremtidens fornybare energiløsninger, bedre løsninger for miljøet, økt forståelse for verdens klimautfordringer, bedre medisiner og nye løsninger for helsevesenet, sikrere datasystemer, osv.

Men nå til dagens oppgave! Jeg har den glede å presentere for Universitetets rektor våre kandidater som i løpet av de siste månedene har forsvart sine doktorgrader ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Jeg vil be kandidatene komme opp i  to puljer.

Første pulje består av kandidater som har arbeidet med problemstillinger innen biovitenskap, farmasi, kjemi og geofag.

Jeg ber følgende kandidater komme opp til podiet.

Aulaen er vakkert pyntet for anledningen og diplomene står klare i sine røde ruller. Foto: Eva Ekroll/UiO

• Helle Tessand Baalsrud
• Raoul Wolf
• Marita Borg Distefano
• Addisu Mekonnen Kassie
• Julia Isabel Tandberg
• Leva Momtazi
• Tore Vehus
• Luc Maurice Ramuntcho Girod
• Zagros Matapour
• Nils Charles Prieur

Torsk er viktig for Norge. Torskefiskene – inkludert Atlantisk torsk – finnes over hele verden, fra Arktis til Antarktis, fra grunne fjorder til de dypeste havgroper. I sin avhandlingen avdekker Helle Tessand Baalsrud at torskearter som lever i grunnere vann har flere kopier av hemoglobin-gener enn dypvannsarter. Hemoglobin er en viktig del av respirasjonssystemet og derfor en del av torskens evne til å tilpasse seg ulike miljøfaktorer.

Raoul Wolf har i sin avhandling undersøkt de kombinerte effektene av økt innhold av organisk materiale og ultrafiolett stråling på såkalt zooplankton i ferskvann. Resultater viser noen av de komplekse følgene av økende brunfarge i nordlige ferskvannssystemer, og gir spesielt ny innsikt i direkte og indirekte konsekvenser av ultrafiolett stråling i denne sammenheng.

Organeller kan forstås som cellenes egne organer. Marita Borg Distefano har i sin avhandling studert proteiner som for økt kunnskap om hvordan de ulike organellene i celler kommuniserer. Disse funnene gir bedre forståelsen av mekanismene bak sykdommer som er tilknyttet endringer i kommunikasjon i celler, for eksempel ulike immunsykdommer og kreft.

Bale-apene finnes i et lite geografisk område i det sørlige etiopiske høylandet og er klassifisert som truet. Avhandlingen til Addisu Mekonnen Kassie viser at denne bambus-spisende Bale-aper er mer økologisk fleksible enn tidligere antatt, men avhandlingen anbefaler også at det iverksette tiltak for å forhindre ytterligere avskoging i Bale-apenes leveområder. Dette er nødvendig for å sikre artens overlevelse.

Vitenskapen skaper ofte vanskelige ord og her skal jeg forsøke meg på ett slikt ord. Kandidaten, som står der borte, kan fortelle meg etterpå om jeg lykkes. (Innskutt setning som ikke var en del av manus!)

Piscirickettsia salmonis er en bakterie som forårsaker sykdom hos laks. Julia Isabel Tandberg har i sin avhandling avdekket grunnleggende kunnskaper som er nødvendig for utvikling av vaksiner mot sykdommen forårsakten av denne bakterien. I arbeidet er sebrafisk benyttet som modell-system.

I sin avhandling har Leva Momtazi utviklet helt nye materialer for bruk i bl.a. implantater og for bruk til vekst av vev og i cellevekst. Ved å inkludere helt nye molekyler er overflater gjort bioaktive og det er  gjennomført studier som viser at disse molekylene er særlig gunstige for regenerativ cellevekst.

Tore Vehus har i sin avhandling utviklet flere automatiske målemetoder for å finne kreftrelaterte molekyler som oppstår ved endetarmskreft og ved kreft i bukspyttkjertelen. Disse målemetodene kan brukes for å gi mer målrettet behandling som i sin tur kan redusere bivirkninger ved kreftbehandling.

Studier av isbreer, iskapper og permafrost, dvs. frosset vann, er viktig for å forstå klimaendringer. I sin avhandling har  Luc Maurice Ramuntcho Girod brukt fotogrammetri for å forstå endringsprosesser  omkring frosset vann. Han har utviklet nye metoder som muliggjør bedre målinger i Arktiske strøk basert på tilgjengelige data fra satellitter og annet fotomateriale.

Zagros Matapour har i sin avhandling brukt mange ulike metoder for å undersøke potensielle olje- og gass forekomster på norsk kontinentalsokkel. Det presenteres en ny letemodell og det dokumenteres at hevingen av Barentshavet er underestimert i tidligere studier. Videre påvises fire ulike petroleumsfamilier i Barentshavet.

Asteroider, måner og terrestriske planeter i vårt solsystem er dekket av nedslagskratere. I sin avhandlingen viser Nils Charles Prieur at meteorittnedslag i materialer med ulike egenskaper er svært forskjellig bl.a. med hensyn til tetthet og størrelse. Studien viser at materialtype er særlig viktig når nedslagskratere skal brukes i tolking av den geologiske historien til et himmellegeme.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Andre pulje består av kandidater som har arbeidet med problemstillinger innen fysikk, matematiske fag og informatikk.

Jeg ber følgende kandidater komme opp til podiet:

• Frank Leonel Bello Garrote
• Simon Feigl
• Marit Ulset Nordsveen
• Henrik Nicolay Topnes Finsberg
• Anders Ueland Waldeland
• Rune Vegard Skullerud Fjellbo
• Lisa Smith

Frank Leonel Bello Garrote har i sin avhandling studert atomkjernen til en spesiell type  kobber med 12-14 flere neutroner i atomkjernen en vanlig kobber i naturen. Formålet er bl.a. å forstå bedre hvordan tunge grunnstoffer dannes og hvilke egenskaper de har. Eksperimentene er utført med partikkelakseleratorer i bl.a. Japan, Polen og Romania i samarbeid med et stort korps av forskere fra hele verden.

Large Hadron Collider ved CERN er under oppgradering.  Simon Feigl har i sin avhandling arbeidet med  utvikling  av silisiumdetektor-systemene ved det største eksperimentet ved CERN. Ny teknologi fra avhandlingen er svært lovende i forhold til å oppnå høy strålingstoleranse, økte muligheter for integrert design og økt romlig oppløsning i disse eksperimentene.

Optikk er den grenen av fysikk som beskriver oppførsel og egenskaper til lys. Marit Ulset Nordsveen har i sin avhandling utviklet en detektor for måling av optiske effekter som kombinerer termisk og fotoelektrisk deteksjon. Kombinasjonen gir bedre målinger i tillegg til at kombinasjonen av de to målemetodene bidrar til å gjøre detektoren selv-kalibrerende.

Som matematiker er det artig å kunne si at VI KAN REGNE PÅ ALT! Noen av mine dekankolleger der borte vil nok si at nå tar du vel hardt i Morten, og de har nok helt rett i det! (Innskutt setning om ikke var en del av manus.)

Men, matematiske beregninger blir stadig viktigere på flere områder, også innen medisin. Henrik Nicolay Topnes Finsberg har i sin avhandling utviklet et rammeverk for effektivt å bygge et virtuelt hjerte for en gitt pasient, slik at målinger gjort i klinikk kan integreres i den matematiske modellen som beskriver et fenomen i hjertet. Slike virtuelle hjerter blir brukt til å studere mekanikken i hjertet hos ulike pasientgrupper.

Anders Ueland Waldeland har i sin avhandling tilpasset metoder fra bildeanalyse og maskinlæring til behandling av seismiske data.  De nye metode er beregningsmessig svært effektive og viser gode resultater sammenlignet med tradisjonell håndtering av seismiske data.

Topologi er studiet av former, og former er noe vi på ulikt vis observerer og forstår. Matematisk representasjon av former har mange anvendelser. I sin avhandling har Rune Vegard Skullerud Fjellbo  arbeidet med to matematiske metoder for forenkling av formrepresentasjon, som i sin tur kan anvendes til dataanalyse og i maskinlæring.

Bølgebrytning er en ikke-lineær prosess som fører til turbulent oppførsel når luft og vann blandes, som f.eks. kan observeres når bølger brytes på vei oppover en sandstrand. Lisa Smith har i sin avhandling, ved bruk av røntgen og optisk lys, gjennomført et omfattende eksperimentelt studie av brytende bølger.  Detaljerte målinger er gjennomført før, under og etter brytning. Viktig innsikt i forståelse av turbulens er etablert.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.