Sommeren tilbringer jeg for det meste på Slottsbu ved Oslofjorden med familien, men de siste 20 årene har jeg også tilbrakt noen dager på Hvitsten, en liten perle av et sted rett på andre siden av fjorden for oss, rett syd for Drøbak.

Det startet med at min venninne Emilie Lasson, som var i barselpermisjon med sitt tredje barn, inviterte meg og mine fire barn over da hun forstod at jeg skulle tilbringe den siste ferieuken alene. I alle disse årene har vi og våre til sammen sju barn hatt herlige ferier på Hvitsten. Vi to damene holder fremdeles tradisjonen i hevd, men det er ikke lenger sju barn rundt bena våre! Selv om barna nå er blitt voksne dukker det likevel opp noen unge voksne i løpet av uken – det er blitt en hyggelig tradisjon for oss alle. Men, huset på Hvitsten er mer enn et sommerhus ved fjorden, det bærer med seg en interessant historie. En historie om Emilies slektninger, Lassonfamilien med Oda i spissen, og om Christian Krogh og Edvard Munch.

Oda Satans kvinne

Tidligere i år så Emilie og jeg Eva von Hannos gripende musikalske monolog «Oda Satans kvinne» i Edvard Munchs atelier på Ekely, om Oda og Kristianiabohemen, en forestilling hun for første gang spilte for 30 år siden. Det inspirerte meg til å finne frem en gammel bok fra bokhyllen; Kjetil Bjørnstads dokumentarroman Oda! En interessant historie om den sagnomsuste Oda Krohg, født Lasson, som vokste opp i et borgerlig og intellektuelt hjem i Christiania med tilsammen ti søsken i barneflokken.

Oda Lasson ble født i 1860 i en tid da kvinner helst skulle holde seg i bakgrunnen, noe som åpenbart ikke passet den unge Oda særlig godt! Historiene om Oda og hennes berømte malerektemann Christian Krohg, samt resten av Kristianiabohemen, der også Edvard Munch var en sentral skikkelse, er interessant lesning. Mange av historiene forløper her ved Oslofjorden, blant annet på Hvitsten og i Åsgårdstrand. Når jeg hører Kjetil Bjørnstads vakre sang om Oda, Sommernatt ved fjorden, ser jeg for meg hvordan det var akkurat her for mer enn hundre år siden, ganske likt, men likevel svært forskjellig.

Huset på Hvitsten tilhørte regjeringsadvokat Lasson, som med kone og til sammen ti barn tilbrakte sommerferiene ved Oslofjorden. Nå er det altså min venninne Emilie som regjerer på Hvitsten, oldebarnet til en av Odas yngre søstre, Emilie (Mimi), i huset der Oda og Kristianiabohemen festet og drakk absint – og Edvard Munch holdt til i huset ved siden av.

Cecilie Thoresen

Det som også er interessant er at Emilie Lasson (Mimi) giftet seg med legen Axel Thoresen, som er broren til Cecile Thoresen, den første kvinnen som tok examen artium og den første kvinnelige student i Norge, da hun ble immatrikulert ved Universitetet i Oslo 8. september 1882.

Kristine Bonnevie

Det bringer meg inn på en annen kjent skikkelse, Norges første kvinnelige professor, Kristine Bonnevie. I 1892, ti år etter at Cecilie Thoresen tok examen artium, tok også Kristine Bonnevie artium. Hun startet så på medisinstudiet ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania (Universitetet i Oslo), der botanikk og zoologi var en del av grunnutdanningen. Hun tok sin doktorgrad i 1906 på avhandlingen Undersøgelser over kimcellerne hos Enteroxenos østergreni. Hun var en fremragende skikkelse, brant for vitenskapen, men var også engasjert i samfunnsliv og politikk. Hun var en pionér, og det sier litt at kvinner i Norge ikke engang hadde fått stemmerett da Kristine Bonnevie oppnådde professortittelen i 1912! Mens jeg sitter her på Slottsbu og skriver ser jeg rett over på Biologen, Universitetet i Oslos marinbiologiske stasjon i Drøbak, der hun i flere år hadde sitt virke.

Kristine Bonnevie arbeidet i laboratoriet ved Biologisk stasjon i Drøbak. Her sammen med assistenter og studenter. Ukjent fotograf/Museet for universitets- og vitenskapshistorie. 

Sommernatt ved Oslofjorden

Og, i morgen reiser jeg over fjorden til min venninne på Hvitsten, som jeg for øvrig ble kjent med da vi begge var doktorgradsstipendiater ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo.

Den neste uken skal vi sitte på verandaen på Hvitsten i sommernatten og se utover Oslofjorden!

Sjøbodene på Hvitsten, av Kristin Vinje