Jeg var 10 år og hele familien - mormor, grandtante, mor, far, mine tre søsken og jeg – var tilstede i stua ved Myrasundet. Neil Armstrong og Buzz Aldrin gikk rundt på månen, og vi satt å så på!

I skrivende stund, på dagen 50 år etter den store begivenheten på månen, befinner jeg meg i den samme stua. Stua har ikke endret seg mye. De samme gamle innebygde bokhyllene er der. Peisen er akkurat den samme som i 1969 og blyglassvinduene fra 1916 er intakte. Noen møbler er skiftet ut og veggene har fått litt lysere maling. Et par av bildene som hang på veggen i 1969 henger der fortsatt. Den gamle svart-hvitt TV´n er selvfølgelig byttet ut med en nyere variant som gjengir farger.

På formiddagen i dag har jeg «rotet» litt i de gamle bøkene i bokhyllene og der finner jeg Cappelens Verdens Atlas som mormor skal ha kjøpt i 1932, det samme året hun og bestefar flyttet til huset ved Myrasundet. På side to i Cappelens Verdens Atlas står det skrevet en tekst (se bilde) og under teksten er det seks signaturer. De to minste i rommet, lillebror og lillesøster var ikke gamle nok til å signere.  

Dette var spennende. Dette var stort. Vi var alle i en slags ekstase over det vi hadde opplevd. Vi måtte markere og min far fant ut det kunne vi gjøre ved å skrive den korte teksten inn på side to i Cappelens Verdens Atlas og så skrive under. Vi hadde tross alt fått med oss, gjennom TV-skjermen i huset ved Myrasundet, at Neil Armstrong og Buzz Aldrin hadde gått rundt på månen.  De gikk rundt på månen! Jeg har hatt mange store uforglemmelig øyeblikk i livet, men det jeg opplevde i stua den kvelden og natten ved Myrasundet, for 50 år siden i dag, overgår det meste.