Kreftcellene som forlater kjente omgivelser, viser en enorm viljestyrke og evne til å tilpasse seg omgivelsene.

Karina Borlaug er masterstudent i bioinformatikk og skriver oppgaven sin ved Radiumhospitalet. Denne teksten er skrevet som en del av formidlingskurset MNKOM.

Se for deg at du er en del av en liten gruppe som slår leir i et ubebodd område. I begynnelsen trenger dere ikke mye for å starte et lite tettsted, men for hvert år blir familiene større, og flere grupper flytter inn. Tettsted blir til by med en akselererende populasjonsvekst. Dere må bo tettere og tettere, og det er for lite oksygen og vanskelig å trekke pusten. I utkanten av byen har dere dyrket mark som ikke er i stand til å sørge for nok mat til hele befolkningen. Den voldsomme befolkningsveksten etterfølges av massedød, hungersnød og kvelningsfornemmelser.

En kreftdiagnose betyr ukontrollert cellevekst. Det begynner i et av organene i kroppen, og kreften får navn etter der den ukontrollerte celleveksten begynte. For eksempel vil prostatakreft som har spredd seg til beinet, ikke kalles beinkreft.

En tumor lager sine egne blodkar i utkanten av tumoren. Blodkarene tilfører oksygen og næring til kreftcellene på samme måte som den dyrkede marken i byen vår. Siden kreftcellene vokser grenseløst, vil det være mangel på nok oksygen og næring, og mange kreftceller sprekker og dør.

Noen kreftceller klarer å løsrive seg

For deg og mange flere er situasjonen ulevelig, og dere snakker om å finne et annet sted å bo. Vil du prøve lykken et annet sted, må du reise så langt at du aldri kan vende tilbake til byen. Reisen du skal ta fatt på, er svært farlig.

Reisen starter i utkanten av byen gjennom stier i den dyrkede marken. Stiene leder til en stor tunnel som ingen vet hvor leder hen. Det finnes ikke kart over tunnelen, men det er eneste mulighet til å komme seg ut av byen. Det er ingen tunnelåpning, så du må grave deg gjennom den tykke tunnelveggen og inn i tunnelløpet. De fleste gir opp i møte med veggen.

Vanlige celler dør dersom de mister kontakt med sitt opprinnelige vev. Kreftcellene har en egenskap som gjør at de er mobile og overlever å være «hjemløse». Etter at kreftcellen har klart å komme seg til blod- eller lymfebanene, trenger de enda en ny egenskap som gjør at de kan trenge seg inn gjennom blodbaneveggene. Har de klart å lage et hull i veggen, må de forandre form ved å trekke inn magen for å komme seg gjennom hullet.

Kreftcellen invaderer blodbanene

Klarer du å grave deg gjennom tunnelveggen, har du kommet langt! Men inne i tunnelløpet tas du umiddelbart av et enormt dragsug. En stor bølge skyller over deg, og det er som å svømme i Niagarafallene. Mange mister livet i strømningene. Du må prøve å komme deg ut av tunnelen! Du klorer deg fast og hakker gjennom veggen samtidig som bølgene skyller over deg. Hva som venter på den andre siden av veggen, vet du ikke. Håpet er et nytt sted å så frø og starte familie.

En kreftcelle i blodsirkulasjon må overleve enorm turbulens samtidig som den må unngå å bli oppdaget av immunforsvaret som vil forsøke å drepe unormale celler. Mange celler dør i sirkulasjon, bare forestill deg en liten celle som skal reise gjennom hjertet.

Metastase

Når en kreftcelle klarer å gjennomføre reisen fra opprinnelig tumor til et annet organ i kroppen, kaller vi det metastase. Metastase er et globalt helseproblem og det som tar livet av de fleste pasienter med kreft.

Egenskapene til kreftcellene kan være mål for å forhindre metastase. Immunoterapi er et eksempel på en slik spisset kreftbehandling. I tillegg kan man unngå unødvendig behandling dersom kreftcellene ikke er i besittelse av slike egenskaper.

Vi forstår pr. idag ikke helt hvordan metastasen skjer. Det virker som om kreftcellen skifter personlighet etter hvilken utfordring som må håndteres. Kreftceller er smarte og fleksible og vi må forstå deres enestående evne til overlevelse mot alle odds. Slik vil vi også få større innsikt i vår egen mulighet til overlevelse i forbindelse med en kreftdiagnose.

Les mer på Titan.uio.no:

• Norske forskere har funnet behandling mot prostatakreft med svært god effekt
• Bruker datasimulering for å finne den beste kreftbehandlingen
• Protoner skal gi flere pasienter nytte av immunterapi