Det finnes fortsatt folk som tror at jorda er flat. I USA har de en egen forening. Det moderne, digitale samfunnet har gitt opphav til fenomenet fake news, som i 2017 ble kåret til årets nyord. Før brukte vi vel å kalle det rykter. Det er likevel en forskjell. Endringen som har kommet med internett, er at det har blitt mye enklere å produsere og spre dem. I det havet av informasjon som finnes på nettet, er det ikke lett å orientere seg om hvilke aktører som er pålitelige, og de fleste av oss har en hang til å oppsøke kilder som bekrefter de oppfatningene vi allerede har, snarere enn å utfordre dem.  

Et kunnskapsbasert offentlig ordskifte er følgelig viktigere enn noensinne. Politikerne trenger det for å ta riktige beslutninger, og opinionen for å vite hvem de skal stemme på. Blant annet. Da er det viktig at de som sitter på kunnskapen innenfor et felt, også greier å formidle den. Som Norith Eckbo og Ståle Wig i en kronikk i Aftenposten i 2013: «Manglende forståelse av forskningens vesen og dens resultater er i ytterste instans et demokratisk problem.» Etter å ha tatt en bachelor i biovitenskap, studerte Norith journalistikk ved det som den gang het Høgskolen i Oslo. Her ble hun overrasket over å oppdage at hun var den eneste på kullet med realfaglig bakgrunn. Hun så et tydelig behov for at flere realister skulle lære seg å omsette kunnskapen sin i offentligheten, og tilbake på Blindern tok hun sammen med andre ildsjeler initiativet til faget Formidling og vitenskapsjournalistikk – MNKOM.

Når har faget gått hvert vårsemester i seks år, og søkertallene til årets kurs er de høyeste vi har hatt. De tretti studentene som har fulgt kurset, er halvparten bachelorstudenter, halvparten masterstudenter, og selv om overvekten kommer fra Institutt fra Biovitenskap, er også mange av de andre instituttene representert: fysikk, geofag, informatikk og kjemi. Åsmund Husabø Eikenes har hatt hovedansvaret for årets kurs, og han skryter uhemmet av årets kull. Når de i kveld står overfor kursets siste oppgave, foredrag på arrangementet «Lynformidling – Eksamen for åpen scene» på Kulturhuset på Youngstorget, har han her på Titan lovet de som måtte dukke opp, hakeslepp, gåsehud, og fare for å felle en tåre.

Hvis dette holder stikk, ligger kvelden an til å bli like underholdende som lærerik. Og temaene studentene har valgt å ta opp, spenner over et bredt spekter. Visste du at USA en stund tillot å ta patent på gener? Hvor mange ganger må du stokke en kortstokk for å få dem i en rekkefølge som har vært stokket før? (Jeg kan love deg at det er flere enn du kan forestille deg.) Er virkelig kjæledyrene våre søtere enn ville dyr i naturen? Hvordan kan vi jobbe mer målrettet mot de farlige mutasjonene i kreftsykdom? Og kan du arve vannskrekken til bestefaren din?

I tillegg til å dra på lokale krefter som Henrik Svendsen og Anja Røyne, har kurset gjennom årene trukket inn en del mer profilerte eksperter som Jo Røislien, Erik Poppe og Kjetil Østli. Tanken er at studentene skal lære seg forskjellige tilnærmingsmåter for å nå ut til offentligheten, fra folk som har formidling som sin hovedbeskjeftigelse. Skrivetrening står også sentralt, og studentene har vært nødt til å skrive mange forskjellige typer tekster  løpet av studiet. Noen læresetninger blir aldri foreldet: Øvelse gjør mester!

I Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019–2028 kan vi lese følgende: «En kritisk offentlig debatt stiller krav til nøktern og balansert deltakelse, ikke minst fra akademia. Konspirasjonsteorier, plantede nyheter og aktive forsøk på å så splid i befolkningen må imøtegås systematisk og balansert. (…) Utdannings- og forskningsinstitusjonene må anstrenge seg for å bevare tilliten ved å kommunisere godt med publikum i et nytt medielandskap. (…) Samspillet mellom forsknings- og utdanningsmiljøer og det øvrige samfunnet er blitt enda viktigere.» MNKOM-kurset er viktig del av fakultetets arbeid på dette feltet, og vi håper at enda flere vil søke seg til faget i fremtiden.