Nok en gang har det vært kreering i Aulaen. Denne gangen var det prodekan Solveig Kristensen som holdt talen - en tale du kan lese her. Mye interessant!

--------

Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet forvalter en lang kunnskapstradisjon innen bredden av naturvitenskap, matematiske fag og teknologi, inkludert helseprofesjonen farmasi. Fakultetet driver forskning og utdanning på høyt internasjonalt nivå og har et omfattende samarbeid med eksterne aktører, både nasjonalt og internasjonalt.

Fakultetet er Norges største innen realfag og teknologi, med 800 doktorgradskandidater, 6000 bachelor- og masterstudenter, 1100 vitenskapelig ansatte og en teknisk-administrativ stab på 450 ansatte. Basert på en sterk grunnforskningsprofil er fakultetet en viktig bidragsyter til problemforståelse og utvikling av nye løsninger som er nødvendige for en bærekraftig utvikling av fremtidens samfunn.

Fakultetet har et utstrakt samarbeid med både næringsklynger og bedrifter og enheter i offentlig sektor, og er en viktig bidragsyter i økosystemet for innovasjon i Norge. I årene som kommer vil verden oppleve at avstanden mellom grunnforskning og innovasjon blir kortere. I dette bildet har fakultetet en særlig viktig rolle som pådriver for at forskning bidrar til innovasjoner og nyskapning i hele samfunnet.

Vårt aller viktigste bidrag til innovasjon og samfunnsutvikling er utdanning av gode kandidater – kandidater som bringer forskningen videre, som går ut i jobber i næringsliv og offentlig sektor, og som deltar aktivt i samfunnsdebatten

Det er derfor en stor glede for meg å presentere for Universitetets rektor våre 30 kandidater som har forsvart sine doktorgrader ved det Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.  Jeg vil be kandidatene komme opp i tre puljer.

Første pulje består av kandidater innen Fysikk og Geofag og jeg ber følgende 10 kandidater komme opp til podiet:

• Cecilie S. Granerød
• Helga Holmestad
• Carl Andreas Lindstrøm
• Lukáš Malina
• Azadeh Abravan
• Thomas Håbu Qureishy
• Audun Skaugen
• Asbjørn Ulvestad
• Parampreet Singh Walia
• Mohammad Nooraiepour

I sin avhandling har Cecilie S. Granerød bidratt med ny kunnskap om målinger av optiske egenskaper i halvledermaterialer, som blant annet brukes i elektronikk og LED-teknologi. De nye målemetodene gir ekstremt høy romlig oppløsning, som i sin tur åpner for nye muligheter i utvikling av nye funksjonelle materialer.

Dersom du kan lage en ball av antimaterie, vil den da falle til jorden med samme akselerasjon som en vanlig ball? Eller vil den falle raskere, saktere eller kanskje bevege seg oppover? Helga Holmestad har i sin avhandling undersøkt om en installasjon ved fysikklaboratoriet i CERN i Sveits kan brukes til å måle fallet til antihydrogen. Resultatene er lovende!

Høyenergi-partikkelakseleratorer – noen av de største og dyreste instrumentene i verden er avgjørende for ny innsikt i partikkelfysikk.  I sin avhandling studerer Carl Andreas Lindstrøm kvaliteten på akselererte partikkelstråler, noe som er viktig å forstå for å kunne oppnå høy nok partikkelkollisjons-rate i nye forsøk innen partikkelfysikk.

I fremtidens partikkelknusere for høyenergifysikk må partikkelstrålene kontrolleres stadig mer presist for å oppnå ønsket ytelse.  I sin avhandling beskriver Lukáš Malina  nye, avanserte strålebaserte metoder som vil øke ytelsen for både lineære og sirkulære partikkelakseleratorer.

For kreftpasienter kan identifisering av og kunnskap om bivirkninger av behandling være like viktig som selve behandlingen. Azadeh Abravan har i sin avhandling studert effekten av kreftbehandling ved å studere avanserte bilder før, under og etter stråleterapi og målrettet behandling av pasienter med avansert lungekreft.

Magnetisk-optisk avbildning er en teknikk som brukes til å måle magnetisk aktivitet i superledende materialer. I sin avhandling har Thomas Håbu Qureishy utviklet metoder for måling av magnetisk moment og magnetisk energi i tynnfilm-superledere. Resultatene kan brukes i produksjon av superledende materialer, som er materialer som transporterer elektrisitet uten motstand på temperaturer under 150 minusgrader.

Når vann strømmer i rør og påføres krefter oppstår før eller siden turbulens. Når et fast materiale påføres krefter vil materialet for eller siden bryte sammen.  I sin avhandling har Audun Skaugen gjennom avanserte beregninger avdekket viktige sammenhenger mellom disse to fenomenene, bl.a. oppstår like fraktale mønstre når sammenbrudd inntrer.

I sin avhandling har Asbjørn Ulvestad studert silisium-baserte materialer for bruk i litium-batterier. Han har demonstrert at denne sammensetningen av materialer kombinerer høy lagringskapasitet med stabil levering ev energi til et stort antall ladesteder eller såkalte ladesykluser.

Er mørk materie en partikkel, og hva er dens egenskaper? I sin avhandling studerer Parampreet Singh Walia flere modeller som beskriver mørk materie som en ny fundamental partikkel, og analyserer hvordan disse partiklene kan hjelpe oss når vi skal forklare forskjeller mellom astrofysiske observasjoner og den kosmologiske standardmodellen.

Økt konsentrasjon av CO₂ i atmosfæren bidrar til global oppvarming. Lagring av CO₂ i bergarter er en måte å unngå at gassen havner i atmosfæren. I sin avhandling har Mohammad Nooraiepour undersøkt potensiale for CO₂ lagring i bergarter under Nordsjøen og Barentshavet. Studien undersøker også om salt kan brukes som forsegling av CO₂ i bergartene.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Den andre puljen består av kandidater innen biovitenskap, farmasi og kjemi, og jeg ber følgende 10 kandidater komme opp til podiet:

• Inger Lise Nerland Bråte
• Roza Berhanu Lemma
• Berihun Gebremedhin Mewicha
• Inger Kirstine Olsbu
• Ruben Alexander Pettersen
• Renate Kristianslund
• Veronica Krogstad
• Katarzyna Anna Lukaszuk
• Somrutai Poothong
• Eirik Mydske Thoresen

Inger Lise Nerland Bråte har i sin avhandling studert omfang og effekt av plast og mikroplast i torsk og blåskjell. To feltstudier viser at torsk og blåskjell kan inneholde betydelige mengder plast og mikroplast. En kontrollert laboratorieundersøkelse viser at blåskjell inntar tannpastalignende mikroplast, og at dette inntaket påvirker blåskjellene.

Viktige deler av vår eksistens, våre egenskaper, hvordan vi ser ut, hvordan vi reagerer på miljøet omkring oss og hva slags sykdommer vi er tilbøyelig til å få er kodet i vårt DNA. Roza Berhanu Lemma har i sin avhandling funnet nye funksjonelle samspill i våre gener som gir innsikt i fundamentale fenomener med betydning for utvikling av kreft og ulike sykdommer.

Effektene av inngrep i økosystemer i høyfjellet kan true den fremtidige overlevelsen til mange av artene som lever der. Et eksempel på en slik høyfjellsart er Walia ibex, en fjellgeit med høy kulturell og økologisk verdi i Etiopia. I sin avhandling studerer Berihun Gebremedhin Mewicha denne fjellgeita og hva som skal til for at denne arten ikke skal utryddes på grunn av menneskelige inngrep i naturen.

Gjennom sin avhandling har Inger Kirstine Olsbu bidratt til økt kunnskapen om hvordan enzymet nitrogenoksidsyntase (NOS) virker. Dette er nyttig kunnskap innen industriell bioteknologi i utvikling av ulike analyseverktøy og kunnskapen kan brukes i utviklingen av nye strategier for behandlingen av stafylokokk-infeksjoner.

Ruben Alexander Pettersen har i sin avhandling undersøkt hvordan enkelte parasittarter av slekten Gyrodactylus har spredt seg i norske ferskvanns-systemer og hvordan mennesker har påvirket spredningen. Studiene har gitt bedre forståelse av hvordan verter, dvs. fisker, for disse parasittene har beveget seg, med og uten menneskelig hjelp.

Naturen er en god kilde for oppdagelse og utvikling av nye legemidler og legemiddelkandidater. Renate Kristianslund har i sin avhandling benyttet nye metoder for organisk kjemisk syntese i studier av naturlige molekyler med potente antioksidanteffekter uten skadelige effekter på cellelinjer.

Legemidler gir ulik respons mellom pasienter, som også kan gi opphav til ulike bivirkninger. Veronica Krogstad har i sin avhandling bidratt til økt forståelse av individuell variasjon i disposisjon og respons av legemidler. Kunnskapen kan på sikt brukes i pasienttilpasset medisinering.

Zeolitter er porøse, krystallinske  materialer som i utstrakt grad benyttes i katalysatorer i kjemisk industri. I sin avhandling har Katarzyna Anna Lukaszuk undersøkt hvordan zeolitters egenskaper som katalysator kan kontrolleres ved å endre krystallenes fasong og fremstilling. Resultatene har stor betydning i utvikling av nye industrielle prosesser og forbedring av eksisterende prosesser.

Somrutai Poothong har i sin avhandling studert miljøgifters påvirkning på mennesker, særlig substanser vi puster inn som støv eller gasser som finnes i ulike omgivelser. For å få gode resultater viser studien at det er viktig å undersøke mange ulike typer av eksponering per individ.

En stor oppgave er å fange CO2 og omdanne dette til energi som kan brukes til ulike formål. Fotosyntesen er et eksempel på en slik prosess i naturen. Eirik Mydske Thoresen har i sin avhandling studert materialer i såkalte metall-organiske rammeverk. Dette er materialer som kan utnyttes til å fange CO2 på måter som kan ligne på fotosyntesen.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.

Den tredje puljen består av kandidater innen informatikk, statistikk og beregninger, og jeg ber følgende 10 kandidater komme opp til podiet:

• Sturla Bakke
• Jonas Halvorsen
• Ha The Hien Dang
• Leif Harald Karlsen
• Yushan Pan
• Céline Marie Løken Cunen
• Fabian Andsem Harang
• Aliaksandr Hubin
• Kristina Skutlaberg
• Raphael Mathias Peltzer

Hva er intuitiv interaksjon, og hvordan kan vi designe det? I sin avhandling har Sturla Bakke utforsket begrepet intuitiv interaksjon.  Formålet med avhandlingen er å bedre forstå intuitiv interaksjon i grensesnittene mellom menneske og maskin, og hvordan slike grensesnitt kan formes for at de skal kunne oppleves som intuitive for brukeren.

Semantisk Web er en utvidelse av World Wide Web slik at ikke bare mennesker men også maskiner kan dra nytte av informasjonen. Jonas Halvorsen har i sin avhandling studert garantier for korrekthet og kompletthet av resultatet av spørringer på Webben og hva som skal til av beregninger for å gi disse garantiene.

Styring av og effektiviteten i fremtidens energisystemer vil være sterkt avhengig av avanserte analyser av store datamengder. Ha The Hien Dang har i sin avhandling studert smarte IKT-baserte energi-grid og hvordan analyse av store datamengder i disse systemene kan bidra til økt energi-effektivitet og bedre styring av energi-ressurser.

Romlige data brukes overalt i samfunnet, i ruteplanlegging, navigasjon, forståelse av fysiske fenomener som vær, skred, osv. Vanligvis brukes kvantitative mål for å forstå relasjoner mellom romlige data. I sin avhandling har Leif Harald Karlsen studert effektive metoder som henter data basert på kvalitative forhold, f.eks. om x er nord for y.

Yushan Pan har i sin avhandling studert hvordan arbeidspraksis fra et kunnskapsområde kan samkjøres til et annet kunnskapsområde i design og utvikling av datasystemer. Konkret har studien involvert operatører i marin sektor med utviklere av datasystemer.

Ble verden fredeligere etter andre verdenskrig? Har den sørlige vågehvalen blitt slankere? Basert på data fra ulike kilder har Céline Marie Løken Cunen i sin avhandling utviklet avanserte statistiske metoder for å finne endringspunkter som svarer på disse spørsmålene.

Ulike fenomener, f.eks. aksjekurser, endrer seg tilsynelatende tilfeldig. Fabian Andsem Harang har i sin avhandling studert forskjellige ligninger som er drevet av støy og har varierende regularitet over tid. Løsningene på disse ligningene avdekker underliggende trender i fenomener med tilsynelatende tilfeldig variasjon.

Lineær og ikke-lineær regresjon har mange anvendelser innen vitenskap og i næringslivet. Aliaksandr Hubin har i sin avhandling foreslått nye effektive og skalerbare modeller og modellberegninger i lineære og ikke-lineære Bayesiske regresjonskontekster.

Kristina Skutlaberg presenterer i sin avhandling metoder for hvordan man kan rangere komponenter i store komplekse system. Slik rangering kan benyttes til optimal fordeling av tilgjengelige ressurser og prioritering av kostbare inngrep i samfunnskritiske operasjoner.

I sin avhandling har Raphael Mathias Peltzer brukt beregninger for å forstå komplekse kjemiske reaksjoner innen organisk kjemi og biokjemi. Resultatene har anvendelser knyttet til utvikling av legemidler, behandling av sykdommer, og de gir ny grunnleggende erkjennelse innen kjemifaget.

På grunnlag av innstillingen fra de oppnevnte sakkyndige og fra fakultetet har Rektor vedtatt å kreere dere til doktor. Jeg ber rektor om å overrekke doktordiplomene.