Sliter du med å få lesere til blogginnleggene og artiklene dine? Her er noen tips og triks til hva som får folk til å klikke.

Du kan legge vanvittig mye arbeid i å skrive en god tekst, men hvis leseren ikke klikker seg inn på artikkelen, er hele arbeidet forgjeves. Derfor må tittelen være god. Den må være det beste av det beste i teksten, men samtidig sann – for hvis ikke, sitter leseren igjen og føler seg lurt.

Du vil ikke tro hva click baits kan få deg til å lese!

Veldig mange overskrifter er såkalte «click baits». Når jeg innser at jeg har klikket på en artikkel med helt tomt innhold, føler jeg meg ofte lurt etterpå. Eksempler på dette er: «Du vil ikke tro hva journalisten fant i Støres kontorskuff» eller «10 sykdomstegn som får varsellampene til å blinke» eller «Slik blir din økonomi i 2025» eller «Se bildene fra Mette-Marits vår-kolleksjon». Jeg vet at DU klikker på disse overskriftene – fordi jeg klikker på dem selv... For ordens skyld får jeg legge til at alle overskriftene i denne teksten er fri fantasi.

Det er én veldig god grunn til at vi skal unngå click baits. Én. Og det er at sørgelig mange lesere kun leser overskriften. Hvis du vil nå ut med faktisk informasjon og et budskap, så kan du se på deg selv som ganske heldig, for du får faktisk EN. HEL. SETNING. å gjøre det på. Da må denne setningen være så informativ som overhodet mulig.

Tips nr. 1: Overskriften er alltid en hel setning

Slik går du fra cliffhanger til en informativ helsetning!

Mennesker er ganske nysgjerrige fra naturens side. Det er få ting som er så lite tilfredsstillende som å se en TV-serie avsluttes i det mest spennende øyeblikket. Ettersom nysgjerrighet er en av de viktigste ingrediensene i god forskning, tenker jeg at vi kan bruke dette i overskriftene også. Dette er et klassisk click bait-triks!

Her er noen eksempler som jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg ville ha klikket på selv:

• Du vil ikke tro hva forskerne fant i navleloen!
• Vikinggraven kan svare på forskernes viktigste spørsmål
• Nøkkelen til evig liv skjuler seg i genomet
• Hemmeligheten bak Facebooks algoritmer er ren matematikk

Alle disse overskriftene har til felles at de ikke sier noe som helst. Det er rent visvas og vås, og det er ekstremt lite tilfredsstillende, derfor klikker du på dem. Jeg blir for eksempel helt ut av det blå ekstremt nysgjerrig på hva forskerne har funnet i navlelo, enda jeg stort sett aldri skjenker hverken min egen eller andres navlelo en eneste tanke.

TIPS nr. 2: Vær spesifikk

Hva eller hvem gjør hva eller hvordan, hvor og når. Ikke hold leseren på pinebenken! Du får bare én setning!

Hvis vi ser på overskriftene over, burde de heller ha vært følgende:

• Babyers navlelo kan inneholde loppen Navlus lotepus, som lever av døde hudceller
• Vikinggraven kan avsløre at handel med Afrika startet på 900-tallet
• Forskere vil lage pille for evig liv basert på et ungdommelig manet-gen
• Big data-algoritmer fra Facebook har nyttige matematiske triks med overføringsverdi til helsesektoren

Jeg tror at forskningsformidlingen har noe å tjene på å lære litt av click baits, men bare inntil et visst punkt. Til forskjell fra enkelte nettaviser vil vi jo faktisk ikke at leseren skal føle seg lurt. Vi vil at de skal klikke, og så lese hele artikkelen og fortsatt ha lyst til å lese flere artikler fordi innholdet var interessant og relevant. Da kan ikke overskriften lyve. Fordi vi også har et mål om å informere, bør vi unngå det som gir flest lesere og mest engasjement, nemlig polarisering og provokasjon.

Klima, vaksiner og religion er blant tingene som får internett til å koke.

Click baits virker fordi de appellerer til det litt primitive i oss. Reaksjonen vår er å klikke før vi får tenkt oss om.

Overskrifter som er veldig provoserende/polariserende, er noe av det som virkelig får kommentarfeltene og lik-og-del-mentaliteten til å nå nye høyder, dessverre. Kan vi bruke dette i forskningsformidling? Kanskje. Men vi risikerer å miste nyansene og dessuten provosere en hel masse mennesker unødvendig. Her har jeg gjort et forsøk på å skrive fire overskrifter som provoserer:

• Vil forby ordet naturlig - ALT er kjemikalier
• «Uintelligent design»: 10 grunner til at Bibelen ikke er pensum i biovitenskap
• Smittegrupper er barnemishandling – bør barnevernet varsles når barnet ikke er vaksinert?
• Verdensbanken kaller økte klimaendringer en investering i fremtiden: Mer sydenturisme i nord har et enormt økonomisk potensial!

Dette er bare noen eksempler, men jeg er ganske sikker på at enten du er enig eller uenig, er det lett å føle en trang til å klikke på disse fordi de er provoserende. Men målet vårt er ikke å provosere eller polarisere. Vi skal gjøre det motsatte, og det er vanvittig mye vanskeligere!

Tips nr. 3: Provokasjon og følelsesladde utsagn funker

– men ha i bakhodet at du også støter folk fra deg og at det kan ha motsatt effekt av det du ønsker, nemlig å opplyse.

"Slik får du forskning til å høres enkelt ut!"

Alle elsker enkle løsninger. Problemet med forskning er at det ikke er enkelt. Det er ikke uvanlig med overskrifter som «Slik fikser du bedre rente», «Nytt supertriks gjør det lettere enn noen gang å gå ned i vekt» og «Slik får du mer tid i hverdagen». Men kan vi love noen løsninger likevel?

Eksempler:

• Slik fungerer kryptovaluta
• Kjemikernes 5 supertriks for julevasken
• Forskerne avslører: Parringstriksene fra dyreverden har overføringsverdi, slik får også ensomme ulver en flokk!

I en av disse overskriftene har jeg benyttet meg av lister. Folk elsker lister. Av en eller annen grunn er det skremmende lett å klikke på en hvilken som helst overskrift som rommer et lite tall. Hvis du skriver doktorgrad og du skal formidle noe på en lett måte, når det du skal si egentlig er supervanskelig, da ville jeg ha gått for en liste.

Eksempler:

• Avslører funksjonen til tre proteiner du ikke kan leve uten!
• Tre ting du ikke visste om planter
• Fire overraskende resultater av Einsteins arbeid – 40 år etter hans død
• Fem algoritmer som gjør internett sikrere
• Tre nye måter å fange et atom på
• Sju metoder som ikke gir deg superbatterier
• Ikke prøv disse fire tingene hjemme
• Åtte metoder å lage click bait-overskrifter på til doktorgraden din
• Ni overskrifter som fungerer for alle

Som en observant leser har du sikkert lagt merke til at jeg har falt for en gammel uvane når jeg skrev disse eksemplene. De er overraskende tomme. Hvis du faktisk skal gå for denne metoden, vil jeg derfor fylle på med litt mer informasjon. Når det er sag,t har du nå fått fem tips til overskrifter som virker. Lykke til!

Tips nr. 4: Enkle løsninger er noe «alle» liker

Tips nr. 5: Lag en liste og ha listen i overskriften

Artikkelforfatteren er kommunikasjonsrådgiver ved Kjemisk institutt