Solenergi-taket ved Myrasundet har vært i drift i et halvt år, og her er noen observasjoner fra starten på min nye energi-reise.

Produksjon

I andre halvår 2018 ble det produsert 3724 kWh (kilowattimer) på taket. Dette er 477 kWh mer enn det jeg estimerte før installasjonen ble gjort i slutten av juni 2018. Dette betyr at produksjonen ble 15 % høyere enn antatt, men det kan også skyldes at mitt estimat var litt for konservativt. Mitt estimat var basert på gjennomsnittlig solinnstråling målt i perioden 2013 til 2017 og solcelleanleggets oppgitte kapasitet.

Solinnstrålingen var særlig sterk i juli, så juli kan bli stående som «all-time-high» i mange år fremover. Produksjonen var også signifikant høyere enn estimatet i august, september og oktober. I november og desember var produksjonen lavere enn estimatet, men dette skyldes trolig en liten furuskog som skygger for taket når sola står lavt i sør, se forøvrig kommentarene i avsnittet om trær under. Dette betyr at produksjonen trolig vil stabilisere seg noe høyere enn det jeg kom frem til da jeg foretok mine beregninger i juni 2018.  Det blir spennende å se fasiten om noen år!

Variasjon

I all hovedsak er den samlede produksjonen av solstrøm som forventet eller litt høyere enn forventet. Jeg var imidlertid ikke like godt forberedt på hva som ville komme av variasjoner i produksjon, både fra time til time og fra dag til dag. Det er viktig å forstå dette for å tilpasse forbruket best mulig i forhold til produksjon, noe jeg kommer tilbake til senere. Jeg har foreløpig ikke studert variasjoner over korte tidsintervaller (time til time), men har forsøkt å finne mål på variasjon i solinnstråling fra dag til dag og over tidsintervaller som én uke og 14 dager. Korrigerer man for årstidsvariasjoner i solinnstråling, viser tallene fra i høst liten variasjon i produksjon av solstrøm over intervaller på over 7-10 dager.

Kurvene til høyre viser relativ og absolutt variasjon fra en dag til den neste sortert etter størrelse for månedene juli til desember. Merk at variasjonene i august var størst, både absolutt og relativt, og at variasjonen deretter synker utover høsten. Variasjonen i juli var særlig lav, som igjen peker tilbake på et veldig stabilt vær, det vil si et sommervær med mye sol og høy produksjon av solenergi nesten hver dag. Jeg ser frem til å sammenligne juli 2019 med juli 2018. Hovedbildet til denne saken viser henholdsvis høyeste, laveste og gjennomsnittlig produksjon pr. dag for månedene juli til desember 2018.

Trær

Solenergi-taket ved Myrasundet peker nesten rett sydover, men på sydsiden av huset er det en liten furuskog. Denne skygger ikke for taket midt på sommeren og utover høsten, men når det nærmer seg november, tar den bort sollys fra taket, særlig om formiddagen. Dette betyr litt lavere produksjon i vintermånedene enn jeg skulle ønske meg. Jeg kommer til å ta ned 3-4 trær i denne skogen for å øke produksjonen, men skogen vil fortsatt være der og gi noe skygge. Den lille skogen gir godt ly for sønnavinden og sørvesten, og det er nok viktigere å opprettholde litt le for vinden fremfor å produsere noen få ekstra kWh i vinterhalvåret. Tidligere i år tok jeg ned en furu som skygget litt for morgensola i øst. Det gav effekt.

Forbruksmønster

Jeg har tenkt mye på dette, men er foreløpig bare i planleggingsfasen. Optimalt bør jeg bruke mer strøm når sola skinner og mindre strøm når det er lite sol og om natten. Siden jeg ikke har lagring av energi, det vil si at jeg selger solstrøm når jeg produserer mer enn huset forbruker, vil en optimalisering i all hovedsak handle om oppvarming av vann og hus. Skal teste «timer» på varmtvannstank, det vil si varme vann når det er høy produksjon av solstrøm.  Enkle grep som å kjøre vaskemaskin og oppvaskmaskin på dagtid vil også ha en viss effekt. På sikt kan det være lønnsomt å få på plass noe energi-lagring, men det vil igjen avhenge av strømprisene og kostadene ved installasjon av et lagringsanlegg, det vil i mitt tilfelle si å investere i batterier.

Økonomi

Produksjonen av solstrøm har nesten halvert strømregningen for andre halvår 2018.  Strømregningen i dette tilfellet er det jeg faktisk har måttet kjøpe av strøm fra strømleverandør pluss nettleien minus det jeg har solgt når anlegget har produsert mer enn det jeg selv bruker. Dette betyr, som jeg også har nevnt tidligere her på bloggen, at anlegget vil være nedbetalt på mellom 10 og 12 år. Anlegget har en levetid på 30 år.  Dersom jeg får meg el-bil og rimelig jevnt klarer å fylle bilen med solstrøm fra eget tak, vil  nedbetalingstiden gå ned.

Bevissthet

Like interessant som den faktiske reduksjonen i løpende strømkostnader, er den bevisstheten jeg har tilegnet meg knyttet til forbruk etter at jeg investerte i solanlegget. Det er foreløpig vanskelig å viten om høsten 2018 har vært en representativ høst, men med noen enkle grep er forbruket gjennom siste halvår 2018 blitt hele 38 % lavere en gjennomsnittsforbruket i perioden 2013 til 2017. Dette gir også en økonomisk gevinst, men den kunne jeg selvfølgelig også ha tatt ut uten solcelleanlegget. Denne forbruksreduksjonen hander kun om ikke å bruke mer kjøle- og frysekapasitet enn nødvendig og ikke bruke like mye oppvarming i deler av huset som ikke trenger det. Trivielt, og kanskje litt pinlig at jeg ikke har gjort dette før!

Rekordene

Høyeste og laveste produksjon på én dag er henholdsvis 54.9 kWh den 14. juli og 0,1 kWh på årets (nest) korteste dag den 22. desember. Det er verdt å merke seg at anlegget har produsert strøm alle dager i desember, som i sin tur betyr at den snøen som har kommet, ikke er blitt liggende på taket i mer enn noen timer. Høyeste effekt på 6840 Watt ble også oppnådd 14. juli, men den rekorden ble tangert den 25. august. Dette var to solfylte og meget varme dager.  

PS: Anlegget som produserer solstrøm fra taket på min bolig er privat og kjøpt av OTOVO AS , der min sønn Magnús Dæhlen er ansatt som programvareutvikler.

Er du interessert i forskningsnyheter om realfag og teknologi: Følg Titan.uio.no på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt

En solenergi-entusiast under taket der solcelleanlegget befinner seg.