Den 4. februar 2019 lanserer Det matematiske-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo sin nye strategi. Kursen mot 2030 er staket ut! På årets siste dag vil jeg imidlertid ønske alle et riktig GODT NYTT ÅR med et lite tilbakeblikk.

Jeg ønsket GOD JUL gjennom å fortelle litt om prosessen som ledet frem til strategien og noen av de perspektivene som vil være viktige når vi skal arbeide for å nå våre ambisjoner. Nå skal strategien finpusses før lansering 4. februar 2019.

Vi lever gjennom historien og fremtiden bygger på fortiden. Jeg har derfor valgt å hilse 2019 velkommen med noen få setninger om en lang og stolt historie som strekker seg mer enn 200 år bakover i tiden. Legg særlig vekt på siste setning i dette korte utdraget fra strategien innledning. GODT NYTT ÅR!

«En stolt historie; Fra 1811, da Universitetet i Oslo ble etablert, var matematikk og naturvitenskap en del av Det filosofiske fakultet. Femti år senere, i 1861, ble Det filosofiske fakultet delt i Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det historisk-filosofiske fakultet. I fakultetets barndom, på 1860-tallet, oppdaget Peter Waage og Cato M. Guldberg massevirkningsloven – den eneste naturloven som er funnet av norske forskere. Da rektorembetet ble innstiftet i 1907, ble den verdenskjente geologen Waldemar Christopher Brøgger valgt til universitetets første rektor. Kristian Birkelands bragder knyttet til etableringen av Norsk Hydro (nå Yara) i 1905 og hans løsning av nordlysgåten, er kjent over hele verden. Fridtjof Nansen hadde sitt virke i zoologi og oseanografi på fakultetet i første halvdel av 1900-tallet. I samme periode var Kristine Bonnevie, Norges første kvinnelige professor, en drivkraft i utviklingen av biologien i Norge. Odd Hassel mottok i 1969 Nobelprisen i kjemi, og i 2001 fikk Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl Turing-prisen – også kalt informatikkens nobelpris. Dette er bare noen få av fakultetets forskere og undervisere som gjennom tidene har bidratt til nasjonal og internasjonal kunnskapsutvikling."