Artikkel
Solstrøm og varmt sommervær
Solstrøm og varmt sommervær
I går og i dag har jeg gjort en liten undersøkelse av hva temperaturen i lufta betyr for produksjon av solstrøm. Alt tyder på at temperaturen har ganske stor betydning. Med anslagsvis 6 grader lavere temperaturen rundt solcellene målte jeg anslagsvis 6-7% mer effekt fra solcellene!
Den blå kurven i figur 1 viser effekt (kW-kiloWatt) hvert tiende minutt mellom kl. 0930 og kl. 17.30 i går (13. juni 2018), mens det røde kurven viser det samme for dagen i dag (14. juli 2018). Både i går og i dag har det vært helt skyfritt i denne perioden, men temperaturen i dag har vært mellom 4 og 6 grader lavere enn i går. For et spesifikt gitt tidspunkt, nemlig kl. 15 i går og i dag, var det henholdvis 25,8 grader og 19,8 grader målt i skyggen på Husøy. På det samme tidspunkten var effekten fra solcellepanelene 6,29% høyere i dag enn i går. Det gir en slags indikasjon på at effekten øker med anslagsvis 1% per grad reduksjon i temperatur. Det er forøvrig vel kjent kjent at effekten er større jo kaldere det blir. Det må imidlertid legges til at dette er høyst upresise temperaturmålinger med mitt termometer som henger og dingler utenfor kjøkkenvinduet. Det er ikke usannsynlig at også vinden har betydning. I går var det nesten vindstille og det kokte på taket der solcellene befinner seg, mens det i dag har vært 7-8 s/m (sekundmeter) vind, noe som åpenbart har gitt bedre utlufting under panelene og mer stabil temperatur.
Det er mye som spiller inn
Figur 2 viser i prosent hvor mye høyere effekten har vært i dag i forhold til i går for hvert tiende minutt i perioden fra kl. 09.30 til kl. 17.30. Konklusjonen synes å være rimelig klar, men ikke nødvendigvis helt i tråd med det man ønsker seg om sommeren. En kald, vindfull og solrik sommerdag gir betydelig mer solstrøm enn en varm, vindstille og solrik sommerdag.
Jeg har også fundert litt på hvorfor prosentkurven skyter i været mot slutten av dagen, fra kl.16.40 og frem til 17.30. En teori er at sola fortsatt skinner direkte på panelene, men at det har lagt seg et tynt lag med hvite slørskyer i sørøst og at dette gir en refleksjon som påvirker produksjonen i positiv retning. Slik var det ikke i går. En annen teori er at det i går var et tynt skylag i vest som ikke var så lett å observere, men som allikevel hindret full solinnstråling om ettermiddagen. Mest sannsynlig er den relativt høye produksjonen i dag i forhold til i går en kombinasjon av ekstra lysrefleksjon i dag og at tynne slørskyer hindret innstråling i går. Ikke lett å finne ut av dette bare ved å observere, men morro er det. Man kan jo også fundere på om luftfuktighet har betydning og om det er større lysrefleksjon fra havet når det er det er mye bølger. Det ser slik ut!
Den totale produksjon av solstrøm var i går 50,7 KWh, mens den totale produksjonen i dag ble 54,9 kWh, dvs. omtrent 8,1 % høyere strømproduksjon i dag enn i går. Forøvrig er 54,9 kWh den høyeste dagsproduksjon siden jeg fikk levert anlegget i midten av juni.
Korreksjon
Det ble to feil i forrige artikkel, noe som skyldes at tidsinnstillingen på den ene av mine to vekselsrettere ("inverter") var to timer feil. Dette har jeg nå fått rettet opp. Denne feilen betyr ingenting for de totale produksjonstallene gjennom hele dager, men oppstart om morgen er to timer senere enn det jeg skrev i det forrige innlegg og effektkurvene er ikke helt presis. Dette betyr bl.a. at maksproduksjon på en skyfri sommerdag er ca. kl. 14 og ikke mellom 12 og 13 slik kurvene i den forrige artikkelen viser. Den omtalte furua som skygger for solcellepanelene er imidlertid tydelig tilstede også i de nye plottene. Under finner du hele effektkurven for i dag (rød) og i går (blå) mellom kl. 07.00 og kl. 21.00. Som man ser av kurvene er effekten mer jevnt dalende og glatt mot kvelden da det ikke finnes hindringer for sola mot vest, mens den omtalte furua (egentlig er det to furuer) hindrer sola å skinne på taket fra øst frem til omtrent kl. 09.00.
------------
PS: Anlegget som produserer solstrøm fra taket på min bolig er privat og kjøpt av OTOVO AS der min sønn Magnús Dæhlen er ansatt som programvareutvikler.
Kategorier
Aktuelt
Mest lest siste syv dager
Feil!
Forespørsel om mest lest returnerte en feilmelding.
Add new comment