Gjennomstrømming og frafall i høyere utdanning har hatt stort fokus i mediene senere tid. Vi kjenner oss ikke igjen i alle vurderinger og tall som presenteres, men konklusjonen er klar: Studentene faller fra, og breddeutdanningene, inkludert de ved UiO, har det største registrerte frafallet.

Årsaken til frafall er svært sammensatt, og vi vet at en god del av det som registreres som frafall i realiteten er forflytning av studenter mellom studieprogrammer. Vi vil peke på noen hovedutfordringer og hvordan vi jobber med disse ved Det matematisk- naturvitenskapelige fakultet ved UiO.

BREDDEUNIVERSITETETS SAMFUNNSOPPDRAG
UiO er et forskningstungt breddeuniversitet som vektlegger utdanninger med stor vekt på dybdekunnskap i fagdisipliner. Samfunnet etterspør denne type dybdekunnskap, men det er også kunnskap som er krevende å tilnærme seg når utdanningene samtidig skal inneholde viktige breddekomponenter. Det er en av hovedårsakene til at mange studenter «prøver seg» seg i ulike retninger før de finner frem til ønsket studium eller går ut arbeidslivet. Videre er det slik at vi i Norge har et gratis utdanningssystem som i sin tur gir stor fleksibilitet for studentene. Dette er etter vår oppfatning et ubetinget gode og et prinsipp som bygger opp under velferdsstatens ansvar for en helhetlig og kollektiv kunnskapsutvikling. Det bidrar imidlertid til at studenter flytter på seg og blir registrert som frafalne. Mange dyktige mennesker, ikke minst blant våre politikere, har tatt enkeltemner ved UiO eller et annet breddeuniversitet uten å fullføre sine grader.  Vi vil tro at den kunnskapen de har fått med seg er nyttig, selv om gradene ikke er fullført.

I motsetning til de åpne og brede studieprogrammene er frafallet lavt innen våre profesjonsutdanninger. Årsaken til dette er selvfølgelig at de som velger en profesjonsutdanning har tatt et yrkesvalg, mens de som velger åpne studier velger fleksibilitet og mulighetene for å skifte utdanning. En annen viktig årsak til mindre frafall er at et profesjonsstudium må gjennomføres for at det aktuelle yrket skal kunne utøves.

Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ønsker vi også velkommen studenten som vil fordype seg i matematiske fag, naturvitenskap og teknologi før hun velger en annen utdanning eller som grunnlag for opptak til en profesjonsutdanning. Vi har flere studenter på våre studieprogrammer som samler poeng til opptak til farmasi- og medisinstudiet. Vi ønsker primært at disse skal ta vår fleksible årsenhet i realfag for dette formålet, men vi har samtidig stor forståelse for at modning og studieerfaring gir ny innsikt med endrede valg og prioriteringer.

PÅVIRKET AV ARBEIDSMARKEDET
Bachelorprogrammene i informatikk er blant programmene med høyest frafall. Noe av dette skyldes raske endringer i arbeidsmarkedet og jevnt høy etterspørsel etter arbeidskraft. Mange studenter er i helt eller delvis i jobb lenge før graden er avsluttet, og for mange av disse er det fristende å gå fullt over i arbeidslivet før endt utdanning. Vi har en god dialog med arbeidslivet rundt dette, men vi ser en klar sammenheng mellom frafall og etterspørsel etter arbeidskraft. Disse studiene ved UiO er særlig utsatt fordi de store kullene med informatikkstudenter befinner seg midt i det store og svært dynamiske arbeidsmarkedet i Oslo-regionen. Det er svært krevende å gjøre noe med dette, men noen tiltak gjennomføres. I tillegg til dialogen med arbeidsmarkedet starter vi fra høsten en forskerlinje i informatikk der særlig motiverte bachelorstudenter etter søknad blir plukket ut og knyttet tett opp til våre beste forskningsgrupper innen informatikk. Piloten er støttet av Norges forskningsråd, og har som mål å øke gjennomstrømming og stimulere flere informatikere til videre forskning.

Vi ser også et økende antall eldre studenter på informatikkprogrammene, der svært mange allerede har en fullført bachelor- eller mastergrad innen et annet fagfelt. Kandidater med bakgrunn i et stort spekter av fagområder bruker våre informatikkprogrammer som videreutdanning uten nødvendigvis å ha som mål å ta en hel grad eller studere på full tid. Det synes som om bare en liten del av disse kandidatene fullfører en ny bachelorgrad. For å møte denne etterspørselen og unngå at unge søkere stenges ute fra bachelorprogrammene etablerer vi neste år en fleksibel årsenhet innen IKT. Vi håper at en større del av denne gruppen vil søke seg til dette årsstudiet fremfor våre tre-årige bachelorprogrammer.

OPPTAKSKRAV TILPASSET KREVENDE STUDIEPROGRAMMER
Våre studieprogrammer er faglig krevende og stiller høye krav til studentene. Til tross for at rapportert studieinnsats er blant de høyeste i Studiebarometeret er frafallet stort. Våre nyetablerte bachelorprogrammer legger opp til en tettere oppfølging av studentene og økt bruk av læringssentrerte arbeidsformer. Innføring av beregninger (”computing”) i alle bachelorprogrammene har medført at vi denne høsten stiller krav om toppkompetanse innen matematikk for realfag (R2) fra videregående skole (VGS). Dette sikrer også full fordypning i minst et annet realfag, slik opptakskravene er formulert. Innsamlede data viser at UiOs realfagstudenter som har kompetanse i matematikk-R2 fra VGS har betydelig høyere fullføringsgrad enn studentene som kun har fordypning i matematikk-R1.

STUDENTOPPFØLGING FØRSTE STUDIEÅR
Noe frafall vil det alltid være og noe frafall må vi regne med og akseptere. Vi er imidlertid opptatt av å forhindre uønsket frafall og særlig frafall som skyldes ensomhet, usikkerhet, mistilpasning og mistrivsel. Derfor etablerte vi i 2013 en omfattende satsing på førsteårstudenten, med et opplegg som starter allerede første studiedag. Innledende studieuke er ikke lenger en forlengelse av russefeiringen, men innebærer studentmottak innen hvert studieprogram, med sosiale og faglige aktiviteter og tett oppfølging fra ansatte og faddere. Noen få uker etter semesterstart tar vi alle nye studenter med på todagers programseminar sammen med et stort veilederteam og faglærere. Målet er å bli godt kjent med hverandre og skape trygghet og tilhørighet til studieprogrammet og UiO. Rammen er viktig og arrangementet er bl.a. alkoholfritt for alle. Opplegget er frivillig, men mellom 80 og 90 % av de nye studentene deltar.

Programseminarene følges opp med personlige forberedende veiledningssamtaler for hver enkelt student med vårt ForVei-team. Hovedmålet er å skape fornøyde studenter som trives og mestrer studiehverdagen. Noen studenter har opplagt havnet på feil sted, enten fordi deres studievalg var feil i forhold til deres interesser eller fordi de har valgt et studium som er for faglig krevende. De veiledes over i annen aktivitet der de kan trives og utvikle seg. Enkelte trenger helsehjelp. De fanges opp og hjelpes inn i Studenthelsetjenesten. Noen trenger tilrettelegging under studiet. De bringes i kontakt med Tilretteleggingstjenesten. De fleste trenger imidlertid bare noen å prate med, om den nye livssituasjonen som student og når noe, av en eller annen grunn, går litt trått i studiehverdagen. De som trenger det får råd og støtte på veien gjennom studiet.

ForVei og programseminarene får svært gode evalueringer fra studentene. Satsingen er godt innarbeidet og vi ser at den virker. Frafallet avtar, og vi opplever økt interesse for våre studietilbud. Så vidt oss bekjent er vi alene i Norge om en så systematisk, målrettet og omfattende satsing på mottak av studentene og utvikling av studentenes læringsmiljø gjennom studiet.

Gitt de forutsetninger som ligger til grunn for høyere utdanning handler frafallsproblematikken om å forstå hva man kan gjøre noe med og hva man ikke kan gjøre noe med, og på basis av denne forståelsen sette inn systematiske tiltak for å redusere frafall der det er mulig.

Dette innlegget ble førstegang publisert i Khrono fredag 15. juni.