Regjeringen vil ha mer og bedre gründerkompetanse i skolen. Det er neppe bedriftsøkonomi, salg og markedsføring som bør utgjøre pensumet. På Universitetet i Oslo lanserer vi i disse dager et masterprogram i entreprenørskap.

Regjeringen har i Jeløy-plattformen stadfestet entreprenørskapskompetanse som et viktig satsingsområde gjennom hele utdannelsesløpet. I vektskålen ligger fellesskapets behov for å skape nye varige arbeidsplasser og et arbeidsmarked i forandring.

Men hvilke egenskaper er det som skal læres, og hvordan gjøres dette mest effektivt? En studie som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science gir noen svar. Undersøkelsen har to viktige resultater:

Jens Petter Falck er førsteamanuensis ved Universitetet i

Oslo og programrådsleder for entreprenørskap.  Han har 

tidligere vært venturekapitalist, grunnlegger og partner

i Incitia Ventures.

• Gründerkompetanse kan læres.
• Den største effekten kommer fra å lære et tankesett om aktivt å ta initiativ, langsiktig orientering, nøye gjennomføring og standhaftighet. Tradisjonell læring konsentrert om spesifikk forretningspraksis har vesentlig mindre effekt.

Et forskerteam utgått fra Verdensbanken fulgte 1500 selvstendig næringsdrivende i Togo i Vest-Afrika over 2,5 år. De var typisk 41 år gamle og hadde ni års skolegang. Selskapene deres var små og etablerte med typisk tre ansatte og hadde eksistert i ni år.

Bedriftseierne ble delt inn i tre like store grupper. Én gruppe gjennomgikk et internasjonalt anerkjent ledertreningsprogram, utviklet for å øke inntektene til selvstendig næringsdrivende i utviklingsland. Programmet underviste i grunnleggende økonomistyring, salg, markedsføring, og kommersiell ledelse.

En annen gruppe gjennomgikk et alternativt opplæringsprogram utviklet for å styrke elevenes proaktive tankesett og handlemønster. Sentrale temaer var identifisering av gode muligheter, betydningen av aktivt å ta initiativ, handlingsplanlegging, og hvordan overvinne barrierer. Begge programmene hadde samme omfang. Den tredje gruppen fikk ingen kursing og fungerte som kontrollgruppe.

Etter kursingen ble selskapene fulgt opp regelmessig over en periode på to år. Studien finner da at den alternative treningen har en varig effekt på innovasjon og lønnsomhet som er betydelig større sammenlignet med den tradisjonelle treningen:

• Lønnsomheten økte med 30 prosent som følge av alternativ trening. Ingen statistisk signifikant økning i lønnsomhet ble funnet som følge av tradisjonell trening.
• Antall selskaper som introduserte nye produkter økte med 56 prosent mot 29 prosent for tradisjonell trening.
• Andelen nye produkter som var basert på egne ideer økte med 72 prosent mot 35 prosent for tradisjonell trening.
• Forretningspraksis knyttet til økonomistyring, salg, markedsføring og operativ drift styrket seg omtrentlig like mye som følge av begge treningsprogrammene, selv om den alternative treningen ikke spesifikt underviste i temaene.

Resultatet er konsistente med min egen erfaring. Som tidligere venturekapitalist lette jeg i mange år etter gründerteam som identifiserte solide forretningsmuligheter, satte i gang og evnet å gjennomføre med suksess. Svært mye kan gå feil. Utfordringen er både praktisk og mental. På det praktiske plan: evnen til å identifisere gode muligheter, planlegge for usikkerhet, forutse problemer, løse dem effektivt og raskt justere kursen i lys av ny informasjon. På det mentale plan: evnen over tid til å håndtere det akkumulerte stresset av mye usikkerhet og ansvar.

Det er disse grunnleggende forhold det alternative treningsprogrammet rører ved. Når effekten av læring er så stor som her påvist, er det gode grunner til å forvente at den også vil gjelde i en moderne industrinasjon.

For regjeringens breddesatsing er implikasjonene betydelige. Siden det først og fremst er proaktiv adferd og ikke spesifikk kommersiell kompetanse som har effekt vil en slik satsing, tilpasset våre hjemlige forhold, kunne øke evnen til å utnytte og håndtere usikkerhet og forandring på mange områder.

Universitetet i Oslo lanserer i disse dager et masterprogram i entreprenørskap som et spisstilbud basert blant annet på denne kunnskapen.

Artikkelen ble publisert i Dagens Næringsliv 17. februar 2018.

Vil du lese mer om innovasjon, teknologi og realfag? Følg Titan.uio på Facebook eller abonner på nyhetsbrevet vårt.

Mer på Titan.uio.no:

• Gründer i magen? Bli inspirert av innovatører i toppklasse.
• Matematikk + Teknologi + Helse = Gründerboom
• Solcelle-forskning førte til patentsøknad om noe helt annet