Artikkel

I dag er ikke Internetts 25. fødelsdag

Happy internaut day

I dag er ikke Internetts 25. fødelsdag

I dag, 23. august, har jeg fått en del telefonoppringninger fra diverse representanter for den fjerde statsmakt, som gjerne vil ha en kommentar i anledning av at dagen i dag er «Internetts 25. fødselsdag».

Jeg stusset litt over det. Jeg har brukt nettet siden tidlig på 1980-tallet, og jeg kan ikke komme på noe spesielt minneverdig som skjedde 23. august 1991. Men etter en smule kildesjekking ser jeg at Wikipedia hadde (inntil 2016-08-23 15:49) en artikkel som utpeker 23. august 1991 til “Internaut day … anniversary of the World Wide Web”, angivelig fordi “new users only accessed it after 23 August”.

Kilden til denne opplysningen er ifølge Wikipedia en selvpublisert bok av Andreas Sofroniou, en pensjonert psykolog som ifølge sin egenprofil på Lulu.com er forfatter av intet mindre enn 106 fagbøker om en rekke ulike tema. Sofroniou skriver i boka “Information tehnology and management” (eget forlag, 2015):

On 6 August 1991, Berners-Lee posted a short summary of the World Wide Web project on the alt.hypertext group. This date also marked the debut of the Web as a publicly available service on the Internet, although new users only access it after August 23. For this reason this is considered the internaut's day. (s. 241)

“Internaut day” på Facebook

“Internaut day” ble også feiret 23. august på Facebook.

Selv om Sofroniou ikke oppgir kilde er første halvdel ordrett sitat fra CERN timelines, mens siste halvdel (om at World Wide Web ble åpnet opp for nye brukere den 23. august og begrepet “Internaut day”) ser ut til å være Sofronious eget påfunn. Den omtalte Usenet-artikkel har overskriften WorldWideWeb: Summary og finnes fortsatt i alt.hypertext-arkivet. Det er absolutt ingen ting i den meldingen som sannsynliggjør Sofronious påstand om at 23. august var en magisk dato da WWW ble åpnet «nye brukere». I sin egen bok om webbens tilblivelse (“Weaving the web. The past, present and future of the World Wide Web by its Inventor”, Orion Business Books 1999) nevner Tim Berners-Lee ikke denne episoden eller Usenet-meldingen med et ord, men det framgår rimelig klart av Berners-Lees bok at det både brukere og webservere er å finne utenfor CERN før august 1991. Det som det nok siktes til på CERN timelines er at Tim Berners-Lee via den omtalte Usenet-artikkelen annonserer at kildekoden til CERNs nettleser er offentlig tilgengelig, og så har Sofroniou misforstått og trodd det dreide seg om å åpne opp for nye brukere.

Den dagen som Tim Berners-Lee selv regner som «fødselsdagen» til World Wide Web er 12. mars 1989, når han foreslo for CERN det prosjektet som resulterte i WWW.

Så det som står i Wikipedia om “Internaut day” er i bunn og grunn vrøvl. Det som er mest interessant her, er at når vrøvl blir publisert i Wikipedia, så ser det ut som det får et eget liv i mediene. Om man nå googlerinternaut day” i dag får finner man mer enn 300 000 websider som simplethen formidler denne pseudo-opplysningen (når jeg googlet noen timer senere var det begynt å dukke opp sider som – i likhet med dette blogginnlegget – bestrider den).

PS: Det er nesten alltid et Internett-jubileum. Her er de tidspunktene som jeg anser som sentrale i utviklingen av Internett og World Wide Web.

  • 1945 (juli): Vannevar Bush publiserer «As we may think» der han beskriver det vi i dag kjenner som «hypertekst».
  • 1960 (mars): J.C.R. Licklieder publiserer «Man-Computer Symbiosis» der han bl.a. beskriver et globalt datanettverk.
  • 1966: Bob Taylor får finansiering av ARPA for å utvikle ARPAnet.
  • 1968 (des. 9): Douglas Engelbart demonstrerer det grafiske hypertekstsystemet NLS.
  • 1969 (okt. 29): Første datapakke sendt over ARPAnet (mellom UCLA og SRI).
  • 1972 (høst): Første epost over ARPAnet, basert på programvare skrevet av Ray Tomlinson.
  • 1978 (vår): Bob Kahn og Vint Cerf har fullført spesifikasjonen av protokollparet TCP/IP ver. 4.
  • 1983 (jan. 1): TCP/IP ver. 4 erstatter NCP, ARPAnet blir Internett.
  • 1989 (mar. 12): Tim Berners-Lee foreslo det som skulle bli WWW.
  • 1990 (oktober): Tim Berners-Lee og Robert Cailleu får finansiering av CERN for å lage WWW.
  • 1990 (des. 25): Første webserver (info.cern.ch) er operativ på Internett.
  • 1991 (aug. 6): Tim Berners-Lee annonser at kildekoden til Cerns nettleser kan lastes ned (alt.hypertext).
  • 1993 (apr 30): CERN sier fra seg alle opphavs- og patentrettigheter og erklærer at WWW er «i det fri».
Kategori: 

Comments

Kjetil Kjernsmo

Tim lurer også på hvem som fant på 23. august: https://twitter.com/timberners_lee/status/768126193631584256

Men Gisle da, du kan ikke lage en slik liste uten å også inkludere:

:-)

Thomas Skogestad

Henvisningene til Andreas Sofroniou og "The internaut's day" ble fjernet fra Wikipedia-artikkelen om "internaut" i går. Se https://en.wikipedia.org/w/index.php?title=Internaut&diff=next&oldid=735...

Jeg kan ikke jeg huske å ha sett ordet "internaut" særlig mye. Men Wikipedia oppgir et nettsted eid av Oxford University Press som kilde. (Ordboken siterer derimot ingen kilder.)

Jeg så forresten flere saker i går som feiret nettets bursdag. For eksempel denne: 25 ting vi elsker med internett. http://trd.by/wtf/2016/08/23/25-ting-vi-elsker-med-internett-13225815.ece

@rmz,
er enig i at Douglas Engelbarts NLS bør nevnes, har lagt den til på lista.

@Thomas Skogestad,
takk for oppdatering – jeg har føyd til at Wikipedia er oppdatert. (Det er forøvrig fortsatt flere faktafeil i den oppdaterte artikkelen, men jeg har forlengst sluttet å forholde meg til Wikipedia som kilde til faktisk informasjon.)

Og takk for lenken til Trd.by (en del av Adressa), der Trd.by-redaksjonen klarer å klemme inn tre faktafeil i 15 ord! De skriver:

World Wide Web ble oppfunnet av Robert E. Kahn og Vinton G. Cerf i 1991.

Men …

  1. Bob Kahn og Vint Cerf skapte TCP/IP ver. 4, og arbeidet aldri med WWW.
  2. World Wide Web ble skapt av Tim Berners-Lee og Robert Cailliau.
  3. Prosjektet vi kjenner som WWW startet i 1989/1990 og var operativt i 1990, ikke 1991.

Add new comment

Credentials (your e-mail address will not be shown publicly)